Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Olav Hamran, Norsk Teknisk Museum

Problematisk stoff – rusmisbruk p� museum

INTERCOM i K�benhavn 2011


Artikkelen tar utgangspunkt i Ann Hoffmanns (Luxembourg City History Museum (MHVL)) presentasjon av utstillingen A day in the Life of a Drug Addict fra i �r (2011). Hoffmanns undertittel var ”3 Steps to Collect and Exhibit Difficult Contemporary Heritage”. Rusmisbruk danner generelt grunnlag for en lang rekke samfunnsmessige problemer og utfordringer, og byr ogs�, naturlig nok, p� utfordringer for museene. Rusmisbruksprosjektet ved MHVL reiser flere spesifikke og konkrete sp�rsm�l. Det er ogs� sider ved prosjektet som synes � kunne ha overf�ringsverdi til museers arbeid med andre ”vanskelige” emner.

Utstillingen viste fotografier med motiver fra ulike viktige institusjoner og steder for rusmisbrukere i Luxembourg (hospits, suppekj�kken, spr�yterom etc). Den inneholdt ogs� en skriftlig redegj�relse for rusmisbrukernes vanlige, daglige gj�rem�l. Og som en del av prosjektet, var det samlet inn og stilt ut ulike gjenstander fra en rusmisbrukers bopel / leilighet.

Utstillingen presentere �n, idealisert, eller typisk, rusmisbruker, og alts� ikke noen navngitt(e) eller identifiserbar(e) rusmisbruker(e). Den inneholdt ingen ansikter eller navn, og stilte slik sett opp en anonym mellommann (eller –kvinne) som representerte rusmisbrukeren/-misbrukerne. Denne anonymiseringen, og generaliseringen, var gjennomg�ende i utstillingen, og kom til uttrykk i forhold til alle de tre hovedgruppene av utstillingsmateriale (fotografier, tekst og gjenstander). Fotografiene fra hospitset, spr�yterommet og suppekj�kkenet var uten ansikter og navn. Motivene var blant andre sovepose rett p� golvet, mat, hygieneforskrifter og bl�tt lys p� toalettene. De viste fram disse stedenes s�rpreg; ikke minst nakne, hygieniske rom. Samtidig inneholdt de ogs� tydelige elementer av omsorg, tydeligst ved et motiv med hender som overleverer en tallerken med varm mat. Videre var stedene (re)presentert gjennom sirkler markert p� golvet i utstillingsrommet. Sirklene ga assosiasjoner til brettspill eller til stasjoner p� et kollektivlinjekart. Den st�rste og mest sentrale sirkelen var jernbanestasjonen. Derfra gikk tykke streker til de andre sirklene (spr�yterommet, matutdelingen, hospitset). Den bes�kende kunne f�lge linjene og stoppe p� de ulike stasjonene og fikk da informasjon om det aktuelle stedet.

Utstillingen redegjorde ogs� for rusmisbrukerens daglige gj�rem�l gjennom en fortellende tekst. Den beskrev hvordan rusmisbrukeren i perioden 0700-0900 v�knet, kledde p� seg, spiste frokost og brukte stoff. Mellom 0900 og 1130 var han eller hun p� sentralstasjonen og kj�pte og brukte stoff. Deretter, 1200-1300, var det lunsj. Etter lunsj var det tilbake p� stasjonen for � kj�pe/selge stoff eller drive kriminalitet. Og slik fortsatte dagen fram til kl 2100-2200 da siste rusmiddelinntak og fant sted og det var p� tide � g� til ro for natten.

B�de fotografiene, sirklene og teksten var med p� � skape avstand: Fotografiene er uten ansikter og navn, stedene er markert som sirkler og linjer og dagsordenen er p� samme m�te generalisert. Framstillingen er p� alle disse m�tene distansert.

Utstillingen viste ogs� et utvalg innsamlede gjenstander. Gjenstandene – blant annet colabokser, medikament-esker, spr�yteutstyr og belte – ble utstilt i monter p� golvet. Utvalget av gjenstander var framkommet ved at museets konservatorer hadde samlet inn alt som l� innenfor en (tilfeldig) rute p� 1x1 meter p� golvet i et rom der en rusmisbruker (ikke navngitt) bodde. Gjenstandene ga inntrykk av � v�re utstilt slik de var funnet. Innsamlingsmetoden synes � v�re inspirert av arkeologiske utgravninger eller muligens ogs� av botaniske feltstudier, der man kartlegger f. eks vegetasjonen innenfor en valgt rute.

Gjennom disse ulike grepene ga museet en presentasjon av en (typisk) rusmisbruker og en typisk dag i dennes liv. Museet hovedgrep stilt overfor ”Difficult Contemporary Heritage” var � idealisere, generalisere og distansere.

P� denne m�ten kan utstillingen ogs� gj�res til et eksempel p� hvordan museer ofte forholder seg til og behandler mennesker og gjenstander ganske s� forskjellig. Narkotika er eksempel p� ”Difficult Contemporary Heritage”. En narkoman synes i denne sammenhengen � v�re dobbelt s� vanskelig. Luxembourgs bymuseum stilte ut en rekke gjenstander knyttet til rusmisbruk direkte. (Om enn gjenstandene alts� var utvalgt uten at museet hadde g�tt inn i rusmisbrukerens verden og rusmisbruket spesifikke problemstillinger. Det var bare en ”tilfeldig” mengde ting utvalgt gjennom en distanserende, liksomvitenskapelig framgangsm�te.) Menneskene, rusmisbrukerne, derimot, synes � v�re langt mer problematiske og ble ikke vist fram direkte. I stedet var det konstruert en idealtype, en brikke i et brettspill, en typisk rusmisbruker uten kj�nn, alder, ansikt eller navn.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2011