  |
  |
|
||
|
|
|
Museer for Det Gode Liv – men hvordan m�le museenes suksess? MPR i Brno 2011 For museene er det enkelte data som lettere kan samles inn enn andre. Det er disse som i stor grad rapporteres hvert �r: bes�kstall, antall nye utstillinger eller antall kvadratmeter med utstillinger, solgte billetter, gjennomf�rte undervisningsopplegg, publikumarrangementer, inntekter fra salg, uttelling for eksternfinansierte forskningsprosjekter, publikasjonspoeng, antall kvadratmeter med gode magasineringsforhold, prosentvis tilgjengeliggj�ring av samlingene p� nett osv. Sammenlikning av denne typen data fra et museum til et annet, er som tidligere debatter har demonstrert, ikke n�dvendigvis ukomplisert. Likevel er denne type statistikk og datainnsamling det mest konkrete vi har � holde oss til. Men disse tallene skummer bare overflaten. Det museale prosjektet er mye st�rre. Til grunn for museal virksomhet ligger klare humanistiske verdier, et demokratisk prosjekt: tilgang til kunnskap, muligheter til utvikling og det � skape engasjement. Utstillinger lages ikke fordi museumsansatte bare har lyst, men fordi man mener det er historier som b�r deles. Forskning bedrives ikke for egen del, men med et ideal om samfunnsnytte. Historiene man �nsker � fortelle kan v�re knyttet til fortid, n�tid eller framtid, geografisk n�rhet eller fjernhet. De kan v�re basert p� forskning eller annen s�rskilt kunnskap. Til syvende og sist er det �nsket om � fortelle historiene fordi de r�rer ved noe viktig, noe som p� en eller annen m�te knytter an til det � v�re menneske og � kunne interagere med andre. En utstilling kan bidra til ny kunnskap, gi inspirasjon, skape nysgjerrighet eller undring, forarge, gi rom for ettertanke, engasjere, skape delaktighet, glede, irriterer, provosere – hvis den bes�kende forlater utstillingen fullstendig likegyldig, har man feilet. Det museale prosjekt skal ber�re. Dersom vi gjennom museenes tilbud kan gi personlig opplevelser som f�les skjellsettende, som pirrer interesse og intellekt - har vi oppn�dd mye. Om museet kan bidra til � utvide den bes�kendes forst�elseshorisont og evne til � se sammenhenger og overbyggende interesser – er det bidrag til et fungerende demokrati. Dr. Carol Scott har gjennomf�rt en studie i Australia om hvilke verdier folk tillegger museer, og hvordan disse kan m�les. Museene sk�ret h�yt p� �selv-kontrollert l�ring i et fritt valgt milj�� . Instrumental l�ring ble knyttet til � l�re fakta og praktisk kunnskap, mens den form for l�ring som ble h�yest verdsatt ble beskrevet med f�lgende ord: �berikende, oppdagelse, opplysende, glede, spennende�. I unders�kelsen ble det skilt mellom personlig glede og opplevelse av museenes viktighet, og viktigheten av museene for samfunnet. Selv blant dem som definerte seg som ikke-museumsbrukere ble museene ansett for � spille en viktig samfunnsrolle. Museene bidrar til et felles kulturgrunnlag. S� hvordan m�le museenes immaterielle verdi? En mulig m�te � f� omgjort museenes ikke-fysiske verdier slik at de passer inn i rigide �konomiske cost-benefit modeller, er � konstruere et hypotetisk marked. Hva er folk flest villige til � betale for tilgang til museer? Like mye som for � g� p� kino? Mer – mindre? Hvorfor? Det er ikke ukomplisert � benytte denne metoden. Sp�rsm�lsformuleringen p�virker svarene man f�r. Bare det � bli spurt om verdien p� en vare hever viktigheten av objektet. Det generelle publikum er heller ikke vant til � delta i slike unders�kelser. P� tross av dette kan metoden gi interessant informasjon. En st�rre kilde til inspirasjon er for meg Bhutan og begrepet ”Gross National Happiness”, som ble lansert av Kong Jigme Singye Wangchuck p� 1970-tallet. Dette er en holistisk tiln�rming til b�rekraftig utvikling som likestiller �konomiske og ikke-�konomiske aspekter ved velv�re/lykke. Kongen og nasjonalforsamlingen i Bhutan gikk i 2005 inn for � utvikle indikatorer for ”Gross National Happiness”(GNH). Form�let var � flytte GNH fra den akademiske diskurs til et operativt, m�lbart niv�. Indikatorene brukes som verkt�y og til � m�le hvorvidt offentlige program og satsninger er i overenstemmelse med det overordnete m�let. Et detaljert sp�rsm�lskjema er utviklet rundt ni n�kkelomr�der: psykologisk velv�re, helse, tidsbruk, utdanning, kulturelt mangfold og kulturell levedyktighet ( cultural diversity and recilience), godt offentlig styre (governance), �kologisk mangfold og levedyktighet, levende lokalsamfunn (community vitality) og levestandard. Underliggende det hele er fokus p� individets behov og muligheter. GNH indeksen er ment � reflektere befolkningens lykke og velv�re mer n�yaktig og dypere enn hva rene �konomiske evalueringer kan gj�re. I Storbritannia har man siden 2005 utf�rt en �rlig unders�kelse av barn og voksne, kalt UK`s Taking Part Survey. Unders�kelsen ser s�rlig etter mulige sammenhenger mellom deltakelse i sport og positiv helseeffekt, likeledes en tilsvarende kobling mellom deltakelse i kunst -og kulturelle aktiviteter og �kt individuelt velv�re. Kultur og kunnskap er sosial kapital. � erfare at egenervervet kunnskap aktiveres positivt gjennom interaksjon med andre mennesker, bidrar til �kt selvrespekt og �kt trivsel. Trivsel gir positiv helseeffekt. Hvordan man som individ nytte-gj�r seg av de faktiske mulighetene samfunnet tilbyr, avhenger i stor grad av hvilke immatrielle erfaringer og kunnskap man har ervervet. Dette kan blant annet v�re erfaringsbasert kunnskap, ervervede sosiale – og medmenneskelige erfaringer, kulturforankrete erfaringer og evne til kreativitet. Unders�kelsen har ogs� en �konomisk agenda. Bedre trivsel og helse knyttes opp mot reduserte utgifter til helsevesenet. �kt sosial kapital betyr mindre kriminalitet, mindre sivil ulydighet, trygghet og samling rundt normer knyttet til tillitt og gjensidighet. Dette har vist seg i lengden � v�re bedre samfunns�konomi enn mere politi i gatene, opprensking etter tagging og h�ndtering av antisosial adferd. �kt individuell velv�re er god sosialpolitikk og god �konomisk politikk. Det er med andre ord tenkt og gjort mye i forhold til m�ling av immaterielle verdier knyttet til kulturelle – og andre tilbud. Her b�r vi hente inspirasjon. Det gjenst�r � vurdere, tilpasse og pr�ve ut tilsvarende under v�re forhold. Delaktighet Skal vi forankre v�re framtidige unders�kelser av museenes effekt/suksess i mye st�rre grad i de immaterielle verdiene, krever dette n�rhet til publikum. Det krever publikums medvirken. Det er ingen tvil om at museene i atskillig st�rre grad kan engasjere, aktivere og invitere publikum til delaktighet og eierskap i museene. Som Dr. Lynn Dierking sa i sitt foredrag under MPR-konferansen: �museene m� finne ut hvordan de kan bidra med avgj�rende innsats i og sammen med sitt lokalsamfunn, heller enn at institusjonen skal bestemme hva den synes b�r v�re lokalsamfunnets behov� (min oversettelse). Igjen er vi tilbake til museet som aktiv samfunnsakt�r, men n� ogs� som lyttende akt�r – og ikke kun oppover i samfunnshierarkiet. Linker og referanser: Foredrag gitt under MPR-konferansen 2011: http://www.mpr.icom.museum/html-files/paper-list.htm (s�rlig foredragene til Dr. Carol Scott og Dr. David O`Brian) Scott, C.A 2009 Exploring the evidence base for museum value, Museum Management and Curatorship., Vol.24, No.3, Sept, 195-213 www.urban.org – The outcome indicators project Alle eventuelle feilrepresentasjoner og misforst�elser er helt og holdet mine. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |