  |
  |
|
||
|
|
|
Hvordan m�ler vi oss selv? MPR i Brno 2011 Flere av foredragsholderne p�pekte imidlertid at m�ling av resultater er viktig, og blir stadig viktigere. Mange land i Europa er preget av nedgangstider og en uoversiktlig fremtid. Faren er stor for at offentlige budsjettkutt vil g� ut over kulturbudsjettene. For � opprettholde sine tilskudd vil museene f� et �kende behov for � dokumentere sin berettigelse i samfunnet. Dr. David O' Brian viste til kutt i britiske kulturbudsjetter, og Jan Sas fra Reinwart Akademie nevnte at museer i Nederland snart m� kunne vise til minimum 17,5% egeninntekt for � opprettholde rett til offentlig st�tte. Dr. Dave O'Brian fra London City University presenterte modeller for beregning av samfunns�konomisk nytte av blant annet kulturtilbud i sitt foredrag �Measuring value and values�. Han viste til hvordan politikere m�ler de fleste aktiviteter i samfunnet ut fra �konomiske parametre. Denne holdningen g�r tilbake til 1980-tallet, og er basert p� at kulturtiltak skal kunne vise til �konomisk og sosial innflytelse i samfunnet. Man kan m�le kulturtiltak ut fra samfunns�konomisk innflytelse ved � beregne eksempelvis hvor mange jobber sektoren skaper og hvor mye penger folk bruker p� kultur. Sosial innflytelse kan kartlegges ved � analysere hvilken betydning kulturtiltak har for kulturell identitet, forst�else, og i hvilken grad det skaper stabilitet i et milj�. O'Brien p�pekte imidlertid at alt dette er sekund�re effekter. De m�ler ikke kvaliteten ved kulturinstitusjonene i seg selv. Myndighetene legger ofte kost-nytte-analyser til grunn i sine beregninger. I disse beregnes det hvor mye et kulturtiltak koster, som igjen veies opp mot nytteverdien. Med denne modellen m�les verdi som ”Net Present Value”: Kostnadsverdien til en politikk veid opp mot fordelsverdien den gir. Fra midten av 2000-tallet har beregninger ut fra sosiale verdiparametre f�tt st�rre gjennomslag. En utfordring er imidlertid � finne gode m�lemetoder for verdi. I tillegg er det elementer i kulturtiltakenes vesen som er vanskelig � m�le – ogs� ut fra et verdiperspektiv. En m�lemetode som er i en tidlig og lite utpr�vd fase, er � m�le kulturtiltak ut fra sosialt velv�re. Det er gjort m�linger for hvor mye ulike former for sosialt velv�re verdsettes. Disse viser at folk verdsetter h�yest � v�re friske og slippe helseproblemer. Jobb og inntekt verdsettes ogs� sv�rt h�yt. Kulturtilbud verdsettes en del lavere, men har ogs� stor betydning. Metoden kan benyttes for � m�le kulturtilbuds verdi ved � kartlegge hvor mye folk er villige til � betale for et kulturtilbud, alternativt hvor mye kompensasjon de ville kreve hvis kulturtilbud forsvant. De som anbefaler modellen viser til at den f�r frem viktige indikasjoner som lar seg kvantifisere. Dette gj�r det mulig � prioritere og fatte beslutninger, samtidig som kulturinstitusjonene stimuleres til � yte for � n� definerte m�lsetninger. Kritikerne peker p� at indikatorene kan v�re un�yaktige, og at akt�rene heller fokuserer p� resultatindikatorene enn p� � oppn� kvalitetene som skal m�les. Viktige kvaliteter kan ogs� f� redusert betydning fordi de er vanskelige � m�le. O'Brians gjennomgang av m�lemetoder viser at det er vanskelig � finne dekkende metoder for m�ling av de kvalitative verdier som ligger i et kulturtilbud. Myndighetene baserer mye av m�lingene p� kvantifiserbare verdier, oftest med et kost-nytteperspektiv. Men dette gir ikke et fullgodt bilde av verdiene. I denne sammenheng kan det v�re interessant � se hvilke kriterier som blir lagt til grunn ved m�ling av norske museers ytelse. Den viktigste m�lingen i s� henseende er den som Norsk kulturr�d (tidligere ABMU) gj�r hver �r ved at museene sender inn standardiserte rapporteringsskjemaer. I skjemaet fra Kulturr�det er det spesielt to kapitler som omhandler publikumstilbudet; kapittel tre om bes�k og kapittel fire om formidling. Rapporteringen av bes�k er en ren oppramsing av kvantitative data. Det skal opplyses om hvor mange timer i �ret museene er �pne, hva det koster � komme inn, og hvor mange bes�kende museene har, fordelt p� voksne og barn. I tillegg sp�rres det om museene har registrert de bes�kendes nasjonalitet. Ogs� i kapittel fire om formidling er det tall som gjelder. Her skal det rapporteres hvor mange bygninger som er �pne for publikum, og hvor mange utstillinger, konserter, skuespill og �pne m�ter museene har hatt. Videre skal det rapporteres om museet har en hjemmeside, om museet har internettbaserte pedagogiske opplegg, for ikke � snakke om hvor mange barn som har deltatt i museenes pedagogiske opplegg. Antall barn p� Den kulturelle skolesekken registreres separat. Mens jeg vandret rundt i Brnos gater og var inspirert av O'Brians foredrag, gjorde jeg meg visse tanker om denne tallbaserte rapporteringen til Kulturr�det. Fin by forresten. Nydelig arkitektur. Landet n�t godt av sin nyvunne frihet og etablering av republikken Tsjekkoslovakia etter f�rste verdenskrig. Fremst�ende arkitekter viste sin tro p� fremtiden gjennom mange fine eksempler p� 1920-tallets funkisarkitekter. Mest kjent i Brno er Mies van der Rohes Villa Tugendhat, som imidlertid var stengt for oppussing. Men s� tilbake til m�ling av suksess. Etter � ha h�rt Dave O'Brians foredrag som fokuserte p� m�ling av verdi og kulturtilbudenes sosiale betydning, lurer jeg litt p� hvordan suksess m�les ut fra den �rlige rapporteringen til Kulturr�det. Jeg h�per Kulturr�det har m�lemetoder som g�r ut over den rent kvantitative rapporteringen. I kvantitative m�linger blir ofte ”st�rst” og ”mest” et ideal. I s� fall blir de museene som har flest bes�kende, spesielt barn og unge, flest utstillinger, flest �pne bygninger og flest konserter vinnerne. Jeg er helt enig i at museene skal strebe mot h�yest mulige bes�kstall, og utvikle tilbud for � oppn� det. Men det m� gj�res gjennom tiltak av h�y kvalitet. P� �rets ICOM MPR konferanse fikk vi en id� om hvordan denne kvaliteten kan m�les. Og det er meget verdifullt. Forel�pig ser vi ikke de samme tendenser til reduksjon av kulturbudsjettene i Norge som preger flere andre land. Men en internasjonal krise kan spre seg hit, med de samme konsekvenser for norske museer som vi ser i andre land. Da m� museene kunne dokumentere sin suksess, og m�lemetoder ut over det rent kvantitative b�r tillegges vekt. Som Dave O'Brian har vist, er det ikke enkelt � m�le verdier og kvalitet. Det er lett � henfalle til rent kvantitative data. Men det er ikke alltid de gir et helhetlig bilde av situasjonen. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |