  |
  |
|
||
|
|
|
Museum – for helsens skyld MPR i Brno 2011 Spørsmålet Det som særlig har vakt min interesse, er spørsmålet om et museums suksess bare kan defineres i forhold til kvantifiserbare data; dvs. i antall besøkende, solgte billetter, antall presseomtaler, antall skoleklasser på besøk, eventuelt salg i museumsbutikken av produkter i tilknytning til utstillingen. Eller kan det være flere måter å vurdere eller definere et museums suksess? Tildeling Hvert år mottar norske museer offentlige tilskudd, enten det er Kulturdepartementet eller Kunnskapsdepartementet (for universitetsmuseene) i tillegg til egne inntekter. Sammen med tilskuddet, sender departementet tildelingsbrev til det enkelte museum som skal innrapportere både lovpålagte oppgaver og prioriterte aktiviteter for den aktuelle perioden. Og de aller fleste av disse er kvantifiserbare, økonomiske mål. ”Well-being” Under denne konferansen var det særlig to foredrag med dertil hørende artikler jeg vil trekke frem: Dr. Dave O’Brien, AHRC/ESRC Placement Fellow fra 15 December 2010: ”Measuring the value of culture: a report to the Departement for Culture Media and Sport” og conference keynote av Dr. Carol Scott ”Measuring the immeasurable: capturing intangible values”. Begge forsøkte å definere ikke-målbare verdier, eller iboende kulturverdier, som et virkemiddel for å vurdere et museums suksess. Og det er nettopp disse iboende verdiene jeg oppfatter som interessante, også fordi de er vanskelige å identifisere slik at de kan være legale i forhold til alternative parametre, de økonomiske kriteriene. Museenes iboende verdier er, i følge Carol Scott: ikke konkrete, materielle eller fysisk merkbare. Det er verdier som relateres til den subjektive erfaringen fra kultur: intellektuelt, følelsesmessig og åndelig. Disse verdiene spiller en vesentlig rolle for helsen til både enkeltindivider og samfunn. Både internasjonale (HDI-rapporten fra FN) og nasjonale undersøkelser bruker indikatorer for livskvalitet som både går på økonomiske indikatorer og generell tilfredshet med livet. Fokus på tilfredshet med livet, eller begrepet ”Well-being”, kan identifiseres både hos enkeltindivider og i et samfunn. Uttrykket oppsto i 1990 som et svar på den globale reaksjonen mot at livskvalitet måles i økonomisk vekst, skattemessig formue og BNP. Alternative kvaliteter O’Brien referer også til det samme begrepet. Store deler av den offentlige kultursektoren er pålagt å bruke metoder fra og konsepter innenfor økonomiske systemer for å legitimere sin virksomhet. Men kulturlivet og kultursektoren opererer på et helt annet sett av forutsetninger og konsepter enn svært mange andre samfunnsområder. Han viser imidlertid til hvordan både helse- og miljøområdet har utviklet anerkjennelse for iboende verdier som legitimerer deres virksomhet overfor det politiske apparat og beslutningsmyndigheter. Disse verdiene er basert på kvalitative kriterier. Det finnes en rekke metoder og parametre som er alternative i forhold til økonomiske kriterier som nå dominerer beslutningsmyndighetene. Vi må diskutere immaterialitetens rolle i flere sfærer av våre liv. Det er offisielt anerkjent, i følge Carol Scott, at immaterielle verdier spiller en vesentlig rolle i forhold til helse for individer og samfunn. Spørsmålet blir hvordan man kan utforske og identifisere immaterielle verdier før man utforsker det omfattende spørsmålet om hvordan man evaluerer dem. Inspirasjon og glede Carol Scott hevder at immaterielle erfaringer er noen av de viktigste dimensjonene i livet; kjærlighet og lengsel, inspirasjon og glede, utfordringer og nytelse. Erfaringer fra dette i vårt dagligliv er essensielt for vår menneskelighet. Immaterielle verdier tillater oss å realisere vårt menneskelige og sosiale potensial. Å identifisere publikums verdi av et kulturarrangement, kan være å beskrive den individuelle intellektuelle stimulansen, den følelsesmessige resonansen, den åndelige verdien, opplevelsen av noe nytt og aktiviteten blant folks forhold til hverandre. Hvis et museumsbesøk resulterer i at en person opplever gleden av å oppdage sin mulighet for å lære, bør det oppmuntres. Hvis folk opplever en større bevissthet om og forståelse av forskjeller og hvis den forståelsen kan bidra til toleranse for ulikheter og større sosialt samhold, er det en viktig verdi. Andre har på forskjellig måte beskrevet immaterielle verdier opplevd individuelt som en tilstand av absorpsjon, fokusert oppmerksomhet som kommer med forståelse, som dyp tilfredsstillelse av gleden ved å se et kunstverk eller en kulturell opplevelse som er rørende og meningsfull. Slike verdier kan befordre personlige oppfatninger, erkjennelse av personlig tro blant universelle oppfatninger, et nytt perspektiv på verden og en oppløftende åndelig opplevelse som tiltaler vårt behov for å oppleve det religiøse og det sublime. Disse personlige opplevelsene kan også bidra til å gi folk et dypere samhold og utvide deres kapasitet for empati gjennom opplevelsen av folk og kulturer som er vesentlig forskjellig fra deres egne. Kultur er med på å bygge tillit og normer for gjensidighet som er fundamentale i et samfunn. Deltakelse i kulturelle aktiviteter har en positiv innflytelse på folks generelle tillit og selvtillit som gir velvære og mental helse. Er museum en luksus? I økonomiske nedgangstider kuttes det i de offentlige budsjettene til museene. I mangel på overbevisende kvalitative verdier, blir museene i den vestlige verden sårbare fordi kuttene kan bidra til en oppfatning av at museene er luksus, ikke essensielle. Flere sentrale museumsfolk i Europa har tatt til orde for at museene skal måles med andre verdier enn de rent økonomiske. Et skifte i den offentlige politikken til en mer holistisk ide om samfunnets velvære, en økende interesse for offentlige verdier og et fokus på opplevelser og preferanser til sluttbrukeren, vil være en generell erkjennelse av at immaterielle verdier er fundamentale. Det er et behov for å utrede verdier knyttet til kultursektoren som ikke er knyttet til monetære verdier. Metodene for å måle monetære verdier knyttet til utgifter og inntekter, passer for eksempel dårlig sammen med de internasjonale bekymringene for miljø og klima. Regjeringer med sin markedsfokuserte syn på økonomi har behov for bevis for at kvalitative verdier er relevante i forhold til andre verdige konkurrenter om de offentlige kronene. Vi må finne frem til de iboende verdiene og bruke dem aktivt i våre programmer, markedsføring og branding slik at disse får en legal verdi. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |