Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
 
   

 


Ellen Semb, Kulturhistorisk Museum

Museum – for helsens skyld

MPR i Brno 2011


Konferansen hadde en sv�rt interessant tittel: ”Measuring and (Promoting) Museum Success”, � m�le et museums suksess. Det var flere foredrag knyttet til dette temaet og en workshop til slutt for � oppsummere. Det var for �vrig undertegnede som var ansvarlig for workshopen.

Sp�rsm�let
Det som s�rlig har vakt min interesse, er sp�rsm�let om et museums suksess bare kan defineres i forhold til kvantifiserbare data; dvs. i antall bes�kende, solgte billetter, antall presseomtaler, antall skoleklasser p� bes�k, eventuelt salg i museumsbutikken av produkter i tilknytning til utstillingen. Eller kan det v�re flere m�ter � vurdere eller definere et museums suksess?

Tildeling
Hvert �r mottar norske museer offentlige tilskudd, enten det er Kulturdepartementet eller Kunnskapsdepartementet (for universitetsmuseene) i tillegg til egne inntekter. Sammen med tilskuddet, sender departementet tildelingsbrev til det enkelte museum som skal innrapportere b�de lovp�lagte oppgaver og prioriterte aktiviteter for den aktuelle perioden. Og de aller fleste av disse er kvantifiserbare, �konomiske m�l.

”Well-being”
Under denne konferansen var det s�rlig to foredrag med dertil h�rende artikler jeg vil trekke frem: Dr. Dave O’Brien, AHRC/ESRC Placement Fellow fra 15 December 2010: ”Measuring the value of culture: a report to the Departement for Culture Media and Sport” og conference keynote av Dr. Carol Scott ”Measuring the immeasurable: capturing intangible values”. Begge fors�kte � definere ikke-m�lbare verdier, eller iboende kulturverdier, som et virkemiddel for � vurdere et museums suksess. Og det er nettopp disse iboende verdiene jeg oppfatter som interessante, ogs� fordi de er vanskelige � identifisere slik at de kan v�re legale i forhold til alternative parametre, de �konomiske kriteriene. Museenes iboende verdier er, i f�lge Carol Scott: ikke konkrete, materielle eller fysisk merkbare. Det er verdier som relateres til den subjektive erfaringen fra kultur: intellektuelt, f�lelsesmessig og �ndelig. Disse verdiene spiller en vesentlig rolle for helsen til b�de enkeltindivider og samfunn. B�de internasjonale (HDI-rapporten fra FN) og nasjonale unders�kelser bruker indikatorer for livskvalitet som b�de g�r p� �konomiske indikatorer og generell tilfredshet med livet. Fokus p� tilfredshet med livet, eller begrepet ”Well-being”, kan identifiseres b�de hos enkeltindivider og i et samfunn. Uttrykket oppsto i 1990 som et svar p� den globale reaksjonen mot at livskvalitet m�les i �konomisk vekst, skattemessig formue og BNP.

Alternative kvaliteter
O’Brien referer ogs� til det samme begrepet. Store deler av den offentlige kultursektoren er p�lagt � bruke metoder fra og konsepter innenfor �konomiske systemer for � legitimere sin virksomhet. Men kulturlivet og kultursektoren opererer p� et helt annet sett av forutsetninger og konsepter enn sv�rt mange andre samfunnsomr�der. Han viser imidlertid til hvordan b�de helse- og milj�omr�det har utviklet anerkjennelse for iboende verdier som legitimerer deres virksomhet overfor det politiske apparat og beslutningsmyndigheter. Disse verdiene er basert p� kvalitative kriterier. Det finnes en rekke metoder og parametre som er alternative i forhold til �konomiske kriterier som n� dominerer beslutningsmyndighetene. Vi m� diskutere immaterialitetens rolle i flere sf�rer av v�re liv. Det er offisielt anerkjent, i f�lge Carol Scott, at immaterielle verdier spiller en vesentlig rolle i forhold til helse for individer og samfunn. Sp�rsm�let blir hvordan man kan utforske og identifisere immaterielle verdier f�r man utforsker det omfattende sp�rsm�let om hvordan man evaluerer dem.

Inspirasjon og glede
Carol Scott hevder at immaterielle erfaringer er noen av de viktigste dimensjonene i livet; kj�rlighet og lengsel, inspirasjon og glede, utfordringer og nytelse. Erfaringer fra dette i v�rt dagligliv er essensielt for v�r menneskelighet. Immaterielle verdier tillater oss � realisere v�rt menneskelige og sosiale potensial.
� identifisere publikums verdi av et kulturarrangement, kan v�re � beskrive den individuelle intellektuelle stimulansen, den f�lelsesmessige resonansen, den �ndelige verdien, opplevelsen av noe nytt og aktiviteten blant folks forhold til hverandre. Hvis et museumsbes�k resulterer i at en person opplever gleden av � oppdage sin mulighet for � l�re, b�r det oppmuntres. Hvis folk opplever en st�rre bevissthet om og forst�else av forskjeller og hvis den forst�elsen kan bidra til toleranse for ulikheter og st�rre sosialt samhold, er det en viktig verdi.
Andre har p� forskjellig m�te beskrevet immaterielle verdier opplevd individuelt som en tilstand av absorpsjon, fokusert oppmerksomhet som kommer med forst�else, som dyp tilfredsstillelse av gleden ved � se et kunstverk eller en kulturell opplevelse som er r�rende og meningsfull. Slike verdier kan befordre personlige oppfatninger, erkjennelse av personlig tro blant universelle oppfatninger, et nytt perspektiv p� verden og en oppl�ftende �ndelig opplevelse som tiltaler v�rt behov for � oppleve det religi�se og det sublime. Disse personlige opplevelsene kan ogs� bidra til � gi folk et dypere samhold og utvide deres kapasitet for empati gjennom opplevelsen av folk og kulturer som er vesentlig forskjellig fra deres egne. Kultur er med p� � bygge tillit og normer for gjensidighet som er fundamentale i et samfunn. Deltakelse i kulturelle aktiviteter har en positiv innflytelse p� folks generelle tillit og selvtillit som gir velv�re og mental helse.

Er museum en luksus?
I �konomiske nedgangstider kuttes det i de offentlige budsjettene til museene. I mangel p� overbevisende kvalitative verdier, blir museene i den vestlige verden s�rbare fordi kuttene kan bidra til en oppfatning av at museene er luksus, ikke essensielle. Flere sentrale museumsfolk i Europa har tatt til orde for at museene skal m�les med andre verdier enn de rent �konomiske. Et skifte i den offentlige politikken til en mer holistisk ide om samfunnets velv�re, en �kende interesse for offentlige verdier og et fokus p� opplevelser og preferanser til sluttbrukeren, vil v�re en generell erkjennelse av at immaterielle verdier er fundamentale.
Det er et behov for � utrede verdier knyttet til kultursektoren som ikke er knyttet til monet�re verdier. Metodene for � m�le monet�re verdier knyttet til utgifter og inntekter, passer for eksempel d�rlig sammen med de internasjonale bekymringene for milj� og klima. Regjeringer med sin markedsfokuserte syn p� �konomi har behov for bevis for at kvalitative verdier er relevante i forhold til andre verdige konkurrenter om de offentlige kronene. Vi m� finne frem til de iboende verdiene og bruke dem aktivt i v�re programmer, markedsf�ring og branding slik at disse f�r en legal verdi.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2011