  |
  |
|
||
|
|
|
"Delivering value in museum building projects, -the Spanish experience" ICAMT i Madrid, oktober 2012 Vi besøkte 3 ulike museer, i og utenfor Madrid, der det var avsatt én full møtedag på de respektive institusjonene; Museo de San Isidro, CA2M, (som er forkortelsen for Centro de Arte Dos de Mayo), samt Museo Arqueológico Nacional. Dette er høyst ulike museer i volum og tematikk, og lokalisert i bygninger fra ulike tidsepoker. De er også forskjellige i forhold til å være driftet kommunalt versus statlig, noe som påvirker deres bevilgninger og mulighet til egeninntjening. Felles var likevel at alle nylig hadde gjennomgått ombygginger, eller var inne i en ombyggingsfase. Vi var rundt 25 deltakere, fra flere europeiske land, og ble tatt vel imot på de respektive museer. Alle stilte med direktører, bygningsarkitekter, utstillingsarkitekter, konservatorer, driftpersonale mm. De fleste av dem hadde innlegg og presentasjoner, omkring tilbakelagte og pågående ombygginger, med påfølgende diskusjoner. Det ble på alle institusjoner avsatt rikelig med tid til gjennomgang av utstillinger, samt omvisninger på magasiner og tekniske rom av ulik art. Å gjøre et referat med en "rød tråd" blir vanskelig, da erfaringene i lys av finanskrisen var ulike. Jeg vil derfor ta for meg museene ett for ett, og prøve å gi et kortfattet bilde av de ulike situasjoner og erfaringer vi ble presentert for. Museo de San Isidro: Museet er lokalisert i en eldre bydel i Madrid. Museet betraktes som et "bymuseum" for hele Madrid, og byr på samlinger og utstillinger med varierte tema. San Isidro fungerer også som et "nav" i et hjul av flere større og mindre, konsoliderte museer, beliggende i og utenfor Madrid sentrum. Museumsbygningene var tidligere et kloster, tilegnet helgenen San Isidro som etter sigende skal ha reddet en person fra drukningsdøden, i en dyp brønn, ved å få vannet til å stige. Brønnen er lokalisert inne i museet, og er et av dets "highlights". Museet befinner seg på et område der det er gjort omfattende arkeologiske utgravinger, som kan sees i utstillingene. Helt spesielt for dette museet er at det ble ombygget, med en ganske dristig arkitektur, inne i de gamle bygningskroppene. Dette skjedde for bare 9 –10 år siden, og resulterte i at museet fikk en arkitekturpris. Imidlertid fungerte ombyggingen svært dårlig, med hyppige lekkasjer og påfølgende soppskader. Så galt var det, at vann til slutt strømmet ut fra stikkontaktene i bygningen (!). Hva gjør man så? Bygget har fått en prestisjefylt arkitekturpris, men kan ikke brukes... Løsningen ble en kostbar renovering og ny ombygging, der en annen enn den opprinnelige arkitekten nå ble engasjert. En noe delikat sak akkurat dette, med å "overta" en annen arkitekts prosjekt, men slik ble det. I sin nye utgave byr museet på tiltalende, men likevel noe tradisjonelle utstillinger. Sentralt i formidlingen står et godt gjennomført "åpent magasin" for de besøkende. Etter nyåpningen er situasjonen nå høyst uklar i forhold til driftsmidler, med fare for oppsigelser og en innskrenket åpningstid. Museet har for tiden ikke råd til å videreutvikle seg og oppdatere sine utstillinger, og det er f.eks. fullstendig stopp på alle publikasjoner. Den siste ombyggingen ble muliggjort ved bruk av egne krefter, via en storstilt, intern dugnadsinnsats. F.eks. ble alle montre produsert på huset, da eksterne leveranser var utelukket av økonomiske årsaker. |
 Museo de San Isidro kunne bl.a. framvise store og tiltalende "åpne magasiner" |
|
CA2M: I motsetning til San Isidro, var dette et nybygg, lokalisert en kort togreise fra Madrid sentrum. Museet åpnet i 2008 og har en størrelse på 5.800 kvadratmeter. CA2M er en moderne institusjon, utelukkende for samtidskunst. Det har en meget aktiv og offensiv formidlingsstrategi, bevilgninger tatt i betraktning. Museet ansetter bl.a. én og samme kunstner for et år av gangen som en slags kurator / prosjektleder, som så henvender seg eksternt til brukergruppene. Målet er å nå "alle", men fokus blir likevel lagt på ungdom, via skoler. Dette ser ut til å fungere godt, med stor grad av involvering fra de unge, og med en rekke workshops og utstillinger som resultat. Museet har bl.a. en flott takterrasse med amfi, der konserter og performance utøves. Via barn og ungdom trekkes også foreldre og foresatte inn som en "bonus". Museet har en stigende status i den ellers så grå drabantbyen der det er lokalisert, og stadig flere får et eierforhold til institusjonen. Det årlige besøkstallet er på nær 90.000. Potensialet vurderes likevel som langt større, da beliggenheten er langs en forstadsbane som går i sirkel via Madrid, med fem større byer på linjen. Faktisk har byen, ved bruk av denne forstadsbanen, et "nedslagsfelt" på linje med både London og Paris. CA2M har en fellesnevner med San Isidro, og det er at arkitekten har levert et bygg som langt fra fungerer optimalt. Arkitektens lille "ego-trip" har medført en del arealer som er ubrukelige slik de framstår i dag. Etter åpningen har en del nye rominndelinger funnet sted, som en delvis utbedring. Dette har igjen resultert i en gjennomgående dårlig ventilasjon, da det ikke har vært økonomi til å få oppgradert dette samtidig. Inngangspartiet framstår også meget anonymt, noe som ikke akkurat frister tilfeldig besøkende til å ta en tur innom. Alt dette er museet klar over, men har ingen midler eller muligheter til å gjøre nødvendige forbedringer. CA2M har kun én inntektskilde og det er via kommunale, politikerstyrte og høyst usikre bevilgninger. Det gis så langt ikke mulighet til å kompensere dette, via kommersiell inntjening. |
||||
 Fra et av CAM2 sine velorganiserte magasiner for samtidskunst, der foto står sentralt |
|
Museo Arquelógico Nacional / CAM: Museet er plassert i sentrum av Madrid, i en klassisk bygning oppført mellom 1866 og 1892. Den har huset samlinger for arkeologi, etnografi, kunsthåndverk og en større myntsamling. I 2008 startet en meget omfattende, innvendig ombygging, der en skulle "spisse" samlingen mer enn tilfelle var tidligere. Interiør- og utstillingsforandringene er nærmest for nybygging å regne, der kun fasader og eksteriør framstår som et skall, i sin opprinnelighet, sammen med noen klassiske elementer i interiøret. Arbeidene har gått i rykk og napp, som følge av at bevilgninger tidvis stoppet opp i de første kriseårene. Opprinnelig skulle museet åpne seksjon for seksjon, men på tross av finanskrisen trår man nå til med en total åpning av samtlige 10.000 kvadratmeter utstillingsflate våren 2013 (!). Det ble antydet at ferdigstillingen langt på vei ble trumfet gjennom av lokale politikere, for å beholde et eget, godt ettermæle. Uansett var det imponerende å se sal etter sal med fullstendig ny infrastruktur, og et utall tyske monterleverandører i full sving med sin millimeterpresisjon. Arkitektonisk og kvalitetsmessig var alt på øverste hylle, uten at vi kunne bedømme fullt ut de ferdige utstillingene. De få rom som var ferdigstilt vitnet om et meget høyt estetisk og formidlingsmessig nivå. Flere større arkitektoniske grep er gjort under ombyggingen. Det opprinnelige, monumentale inngangspartiet, midtveis i fasaden, er nå stengt. Istedenfor er en ny inngang plassert sideveis i fasaden, nede på kjellernivå. Dette ble mulig etter at en ny kjelleretasje ble gravd ut. Flere nye etasjeskiller / mezzaninetasjer er også etablert, for å vinne utstillingsareal, og for å bedre logistikken i bygningen. Malurten i begeret dog; etter ferdigstilling var det ikke avsatt noen midler til framtidig drift. I praksis kan museet avholde en storstilt åpning i 2013, for så å måtte stenge helt, eller i beste fall kjøre med en meget begrenset åpningstid etterpå. Som nevnt innledningsvis er det vanskelig å finne en "rød tråd" eller fellesnevner, for museene vi besøkte. De er ulike i innhold, størrelse og ikke minst i sine finansierings-kilder. Akkurat dette med finansiering er et stort problem. Får en ikke nok midler fra stat eller kommune, er neste steg å søke kommersielle midler, og dette i et knusktørt, spansk finansmarked. Vi besøkte kun hovedstadsmuseer på vår konferanse, og museumsbildet ute i provinsene er neppe bedre. At spanske museer nå er inne i en tid med store utfordringer, er tydelig. At også vi her til lands kan bli rammet på et lignende vis, er det kanskje best å ta høyde for? Uansett: De spanske museumskollegaene vi fikk gleden av å møte, innehar en beundringsverdig stor grad av optimisme, der de evner å se muligheter, framfor begrensninger i en svært vanskelig tid. |
||||
 På Museo Arquelógica Nacional / CAM er det tatt mange nye, arkitektoniske grep. Bl.a. er hovedinngang nå flyttet fra sin opprinnelige plassering midt i fasaden, sideveis og til kjellernivå |
| På konferansen ble det også avholdt styremøte i ICAMT, hvor undertegnede er sekretær. Mye handler nå om forberedelser til generalkonferansen i Rio, 2013. I forkant av denne avholdes et nytt ICAMT styremøte i Amsterdam, i januar neste år. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |