Anette Maartmann-Moe, Kulturhistorisk museum, UiO

Effektiv markedsføring gjennom sosiale medier

MPR i Palermo 6.-13. september 2012


I september deltok jeg på ICOM MPR Conference der 65 personer fra 25 forskjellige nasjoner deltok. Dette året var temaet for konferansen “Kreativ kommunikasjon” med vekt på sosiale medier.

Hannah Paramore/HP holdt et foredrag om temaet: ”Effektiv markedsføring gjennom sosiale medier” og gjennomførte en interessant workshop rundt temaet, relatert til sosiale medier.

Jeg er utdannet siv.økonom og har bakgrunn fra medie- og kommunikasjonsbransjen. Jeg ser at mitt forretningsområde kan ha spesiell nytte av dette mediet for å bygge en sterkere merkevare og for å øke besøkstallet og oppmerksomheten rundt museets aktiviteter og utstillinger.

Her er hovedpunktene som ga lærdom og mening i foredraget
- Kommunikasjon i «sanntid» og direkte til målgruppen gjennom sosiale medier
- Hvordan finne og bygge ambassadører til å gå i front for budskapet
- Hvordan samle team og kompetanse internt til å fronte markedskommunikasjonen?
- Måling – enklere enn du tror
- Keep it simpel. Enkel og direkte dialog på nett.
- Teknologien endrer seg hvert minutt, men det viktigste er å få innholdet av nettstedet ditt ut til der folk bruker sin tid!

2012 Sosiale medier i museet verden
Sosiale medier er en ny og annerledes markedsføringsmulighet for hele museumsbransjen. Informasjonsmengden vokser med ca. 30 prosent per år. Ideer, produkter, meldinger og visuelle bilder sprer seg som virus på nettet.
For KHM, er sosiale medier et "must", men vi har ikke ressurser og kompetanse til å svare på dette behovet på det nåværende tidspunkt.
Sosiale medier tvinger frem en ny markedsstrategi og en ny måte å tenke markedsføring på. Vi må være langt mer strukturert og organisert i hvert publikumsprosjekt som museene realiserer, fordi sosiale meldinger krever «on time»-dialog og kreativ kommunikasjon for å engasjere. Denne strategien er ikke bare for markedsavdelingen, men for hele og for alle som arbeider på museet.
Den interaktive kommunikasjonen gjennom sosiale medier krever en ny måte å tenke på. Vi må lære å se på vårt arbeid fra brukerens ståsted eller “utenfra og inn” i stedet for fra “innsiden ut”, presiserer Hannah Paramore. Alle ansatte må engasjere seg og delta i kommunikasjonen om museet og samlingen. Hun anbefaler at vi etablerer ulike ekspert og -kommunikasjonsteam som settes sammen for hver publikumsaktivitet.
Jeg vil diskutere alternativer og ideer for hvordan vi kan bruke sosiale medier mer effektivt og målrettet relatert til HP foredraget.

Målgruppe
Hvem besøker museene og hvem ønsker vi å nå?
I Norge er over 50 prosent av museets besøkende over 50 år. Den gjennomsnittlige besøkendes alder for museene er kvinner 50 +. Et vanlig kommunikasjonsproblem for de fleste museer er å nå unge mennesker. KHM når frem til studenter og elever som kommer i skoletiden, men de kommer ikke tilbake på eget initiativ. Vi makter altså ikke å bygge museet som en merkevare i forhold til yngre målgrupper. Nettopp her gir de nye mediene nye muligheter for oss.
Det er en stor utfordring å skape utstillinger som oppfyller yngre målgruppers ønsker. I Norge har mange foreldre fokus på å lære sine unge idrett, ikke kultur, og det er lav interesse blant foreldre til å ta sine tenåringer med til et museum, med mindre de reiser utenlands.
Et unntak er, Norsk Teknisk Museum i Oslo, som har oppnådd svært høy besøkstall, sannsynligvis på grunn av populære temaer, interaktivitet i utstillingene og med fokus på saker som ofte henvender seg til en teknisk og kanskje mer maskulin besøksgruppe.

Kjernemålgruppe og CRM
I USA forteller Hannah Paramore, at museene fokuserer på:
Besøkende - Medlemmer - Givere, hvor de vektlegger diversifisering innen målgruppen.
En større satsing på medlemmer betyr økt fokus på CRM, Custom Related Marketing. Her vektlegger hun en kjernemålgruppe med for eksempel vennegrupper og hvor aktiviteter skreddersys direkte mot disse. Kjernemålgruppen blir også en testgruppe for nye tanker og utstillinger. Det er viktig å bearbeide disse gjennom interaktiv kommunikasjon gjennom Facebook eller Twitter og gjennom en skreddersydd adressebase hvor de blir behandlet med første prioritet og får medlemsfordeler.

Eksempel på virkemidler overfor medlemskunder:
- Prioritert adgang til utstillinger
- Gratis adgang til spesielle «events»
- Gratis adgang til andre arrangementer innenfor samme område, for eksempel teater eller politiske diskusjoner
- Gavekort i museumsbutikken
- Rabatterte priser på museumskataloger
- Rabatt på artikler
- Rabatter på liknende tjenester som Kunstforum og turer, osv

Når disse gruppene kommuniseres direkte til og responderer via mail eller Facebook, representerer de “frontsoldatene” for museet. Når kjernemålgruppen er engasjert vil de selv være museets forlengede arm og fungere som ambassadører gjennom Facebook eller Twitter. Her i Norge må vi ta et lite forbehold om frivillighetsarbeide. Vi har ikke det samme «voulontaire»-markedet som i USA og vi har heller ikke anledning til å benytte frivillige i fysisk arbeid, ref. Arbeidsmiljøloven.

Markedsføring kompetanse – KIS: Keep it simple
Teknologien har endret våre liv. Sosiale medier er utfordrende for de ansatte, som har vokst opp med “masse” markedsføring og papir avisen som viktigste markedsføringskanal. Vi ser at det krever enda større ressurser og vi har ikke dette tilgjengelig pt i vårt museum. Jeg spurte HP hvordan vi kunne bruke interne ressurser som butikkansatte til å være delaktige på Twitter og på Facebook. HP ville ikke anbefale dette fordi de var uprofesjonelle. Våre ekstrahjelper har imidlertid høy utdannelse og er ofte interessert i historie. Jeg vil allikevel vurdere å teste ut en enkelt kampanje hvor vi inviterer våre butikkansatte og ekstrahjelper inn i en interaktiv debatt for å se om det kan ha innvirkning på besøkstallene og interessen for en enkelt utstilling.

Hanna Paramore forteller at vi er i endring fra:

- Kontakt til tilkobling/ dialogmarkedsføring
- Undersøkende til forklarende journalistikk
- Informasjon som fører til samspill og diskusjon, på alle nivåer. Fra ansatte, kunder, leverandører og interessenter.

Et engasjement i sosiale medier betyr at brukerne må være personlig engasjert og interessert i media og være i stand til å kommunisere i et kortfattet og presist språk. Utfordringen ligger i å finne nye vinklinger på saken for å holde diskusjonen gående eller utstillingen levende. På denne måten kan eksisterende og nye målgrupper fatte interessere og engasjere seg.
ICOM MPR-konferansen lærte oss hvor viktig det er å være nøyaktig og spesifikk i vår kommunikasjon.

Max - 3 - tre minutter på museet nettsteder
Forskning viste at folk bruker maksimalt tre minutter på museet nettsteder hvor folk flest fokuserer på:

- Åpningstider
- Hvilken utstilling er "på"
- Museets adresse og parkeringsmuligheter

Keep It Simple: KIS

Sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube, skaper "likes og kommentarer" knyttet til de ulike arrangementene. På Facebook er dette enkelt å måle.
Ved hjelp av Google kan også en potensiell museumsbesøkende søke etter utstillingens emne og gjennom dette få vite om utstillingens popularitet gjennom antall treff. Jo flere treff dess høyere opp på rangeringen.

Forstå, prioritere, tilpasse og utføre
For å utnytte det potensialet som sosiale mekanismer og nettverk byr på, må vi forstå hvordan sosiale nettverk fungerer, slik at vi kan prioritere tiltakene. Det er viktig å tilpasse budskapene slik at de blir oppfattet som relevante og interessante. Når vi skal utføre selve aktiviteten eller kampanjen er det viktig at vi har kunnskap om hvordan vi kan overvåke og analysere hvordan budskapet fanges opp, slik at vi kan gjøre nødvendige endringer for å maksimere potensialet. Fordelen med Facebook som en annonsekanal er at alt dette kan gjøres i «sanntid». Prøv det samme med en annonse på TV, radio eller i en avis!

Teknologien endrer seg hvert minutt, men det viktigste er å få innholdet av nettstedet ditt ut til der folk bruker sin tid!

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2012