  |
  |
|
||
|
|
|
Relevans + engasjement = sant Sosiale mediers potensial som dialogplattformer Rapport fra ICOM-MPRs konferanse 2012 ICOM-MPRs konferanse 2012 fant sted i Palermo 9. – 12. september med temaet «Creative communications». Konferansens innhold bar preg av nett og sosiale medier som viktige kommunikasjonskanaler og flere punkt på programmet var knyttet opp mot dette. Hannah Paramore – et høydepunkt En av hovedforedragsholderne var Hannah Paramore fra USA. Hun holdt et inspirerende innlegg om sosiale medier med påfølgende workshop. Paramore driver et kommunikasjonsbyrå i USA med nettsider og sosiale medier som spesialitet. Hun jobber mye med strategisk rådgivning for kulturinstitusjoner og har lang erfaring på dette feltet. Det finnes i dag 40 milliarder nettsider. Informasjonsflommen vokser med 30 % hvert år. Det finnes 1 milliard facebooksider og på Twitter er det rundt 1 milliard tweets pr dag. Dette innebærer et hav av informasjon der ute og det er opp til hver enkelt å sile informasjonen og trekke ut det som har en verdi for en selv. Dette var utgangspunktet for Paramores innlegg. Museer og bruk av sosiale medier Mange museer er i dag til stede på sosiale plattformer, med Facebook som den mest kjente og også den mest brukte («The basic platform»). For mange mennesker er tilstedeværelse på sosiale medier nærmest synonymt med dette nettsamfunnet. Museer flest måler antall «likes» og det ligger mye prestisje i mengden av disse. Antall «likes» benyttes gjerne som parameter for å måle om man lykkes som digital publikumsarena, men forteller lite om brukernes engasjement. Det er først når engasjementet er på plass at det sosiale mediet når sitt fulle potensiale. Det er kanskje her den største utfordringen ligger. Facebook handler ikke bare om antall likes, det handler vel så mye om aktivitet, å skape engasjement slik at man får en toveiskommunikasjon, eller enda bedre – kommunikasjon brukerne imellom. Facebook som dialogplattform Blant museene virker det som om Facebook i stor grad fungerer som en oppslagstavle for å formidle et budskap, mens andre kanaler, som for eksempel Twitter har en sterkere posisjon som dialogplattform. Museene har en utfordring i å øke brukernes engasjement på sosiale medier og også innarbeide Facebook som en arena for meninger og kommentarer. Her stopper det for de fleste museer, til og med for dem som regnes som foregangsmuseer på sosiale medier. Hannah Paramore lanserte en pyramide bestående av fem nivåer, der nivå 1 kun innebærer en tilstedeværelse på en eller flere sosiale plattformer, mens nivå 5 innebærer full dialog, også brukerne imellom. For de fleste museer føles veien dit svært lang. De fleste befinner seg på nivå 1. Vi er til stede, vi samler «likes», men lykkes ikke helt i å engasjere brukerne. Hvorfor er det slik? Hvordan skal vi få brukerne over fra passive mottakere til aktive deltakere? Engasjement Som Paramore nevner, og som de fleste av oss har erfart, er det et langsiktig arbeid å engasjere brukerne. Denne prosessen går gjerne over år og krever pågangsmot, evne og vilje til å gjennomføre. Dette fordrer et aktivt arbeid fra museenes side, både med hensyn til bevisst målgruppefokusering, innhold og måten dette formidles på. Man kan gjerne publisere samme budskap bredt på flere plattformer. Hannah Paramore har et slagord: «Create once, publish everywhere». Man sprer samme budskap på alle plattformer, men med ulik tilpasning. Men dette ser ikke ut til å være nok til å øke publikums engasjement. Det kan være flere årsaker til manglende engasjement. Det kan for eksempel skyldes museenes lange tradisjon som enveiskommunikatører, men vi må også passe på at vårt tilbud oppleves som så relevant at publikum ønsker å engasjere seg. Relevans Philip Kotlers inndeling av «The Marketing Mix» i 4 p-er er godt kjent innen markedsføringsfaget: Product • Price • Promotion • Place. Kotler er professor i markedsføring og forfatter av en rekke fagbøker. Dersom produktet ikke oppleves som relevant, hjelper det lite om «price, promotion og place» er optimale. Dersom det for eksempel lages store kampanjer for at toget fra Oslo til Trondheim er gratis, spiller det liten rolle dersom du skal til Bergen. Museene har et stort potensial i å tenke publikum når tilbudene skapes. Mange gjør et flott arbeid med publikumsundersøkelser av ulike slag. Men er vi klare for å lytte til de resultatene disse undersøkelsene gir og skape et publikumstilbud som føles relevant for de gruppene vi ønsker å nå? Kanskje vi bør supplere Kotler med en ekstra P; publikumstilpasning? Det er ikke dermed sagt at vi skal etterkomme ethvert ønske, men dersom man velger å gjøre et grunnarbeid mot publikum før man setter i gang et prosjekt, er sjansen for å oppnå brukernes engasjement større. Kanskje har vi noe å lære av andre aktører i kulturlivet, som f.eks. musikkfestivaler? Der fungerer de kjente artistene som trekkplaster mens de mer ukjente fungerer som oppvarmingsband. Dersom vi ønsker større besøk og økt interesse for museene, både i form av fysisk besøk og engasjement på sosiale medier, er det mulig å tenke på liknende måte. Man kan ha en bevisst tanke om å kombinere attraktive aktiviteter (utstillinger, arrangement) med de smalere. På denne måten vil aktiviteter med en smal målgruppe få støtte av de store og brede publikumsvinnerne. Det er ikke dermed sagt at alt løser seg om vi setter publikum på dagsordenen, men ved å åpne opp og jobbe mer målgruppefokusert i alle ledd, vil muligheten for å nå gjennom som relevante arenaer i en jungel av fritidstilbud øke. Dette kan øke sjansen for å få uttelling på flere kommunikasjonsflater – også sosiale medier. Men det er viktig å huske at museene er ferske som arenaer for dialog og vi trenger attraktivt og relevant innhold for å bygge oss som tydelige dialoginstitusjoner. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |