  |
  |
|
||
|
|
|
Nye kommunikasjonsformer eller keiserens nye klær? Utvikling og endring i kommunikasjonsfeltet MPR i Palermo september 2012 I løpet av konferansen ble det mest fascinerende for meg den strukturelle betydningen av de endringene kommunikasjonsteknologien har gjennomgått og fortsatt gjennomgår, og ikke minst hvilken betydning dette har for museenes kommunikasjonsstrategier. Nåtidens raske utvikling innen teknologi og oppblomstringen av nye kommunikasjonsplattformer endrer ikke bare hvor (hvilke kanaler) vi kommuniserer gjennom men endrer også måten vi kommuniserer på, eller burde i hvert fall gjøre det. Og de nye kanalene kommer til samtidig som flere av de tradisjonelle kanalene fortsatt benyttes (aviser, magasiner, tv, radio osv.), selv om de har mistet sitt hegemoni. Det er nå rundt 20 år siden nettet kom og vi har vennet oss til at alt er tilgjengelig og mulig, hele tiden. Nettet stenger aldri. Hvordan forbrukerne eller publikum forholder seg til informasjon endrer seg også raskt med de sosiale mediene. Det handler i større grad om involvering, man deler, deltar og er aktiv i flere ulike fora – gjerne samtidig. Og med nettbrett og smart-telefoner er vi på nettet i stadig nye sammenhenger. Facebook, Twitter, YouTube, Pinterest, Trip Advisor og andre informasjonsplatformer har flyttet makten i større grad over til forbrukeren. En gjennomsnittlig person har omtrent 130 venner på Facebook, og ledd for ledd kan det bli en enorm mengde ganger du kan få spredt ditt budskap. Det er også så mange ganger en dårlig opplevelse kan bli delt. Samtidig viste Hannah Paramore fra USA i sitt spennende foredrag at informasjonsstrømmen vokser med 30 prosent årlig. Det finnes omtrent 40 billioner sider på internett og en gjennomsnittlig person utsettes for rundt 5 000 reklamepåvirkninger per dag. Hjernene våre har begynt å operere på autopilot, av ren og skjær nødvendighet. Informasjon filtreres bort vi setter større krav til kortfattede, konsise og ikke minst relevante budskap. Vi har lettere for å se et budskap som har store bilder og korte, men nøye utvalgte ord. I denne informasjonsflommen ønsker forbrukere/ publikum å bli møtt med respekt for sin situasjon og sitt tidspress, de vil bli lyttet til, motta tilpasset informasjon som interesserer dem – og helst med en gang. Som eksempel bruker i snitt mennesker 15 sekunder på en bedrifts forside, og under 2 minutter på «websiten». Da gjelder det å komme til poenget ganske raskt. I denne multikomplekse og støyende verden forsøker museene å gjøre seg synlige og tilgjengelige, både generelt og i de nyere sosiale mediene. For å lykkes er det viktig å innse at sosiale medier ikke er en billig eller enkel kommunikasjonskanal; det må både ansettes egne dedikerte mennesker og settes av mye tid og ressurser til utvikling og drift. Samtidig er det et ganske stort paradoks at det ikke ble presentert flere undersøkelser som viste en klar sammenheng mellom satsning på sosiale medier og økning av reelle (fysiske) besøkstall. Faktisk viste Joy Chih-ning Hsin (fra Fu Jen Universitet i Taiwan) i sin undersøkelse fra museumsfeltet at det ikke var noen som helst positiv sammenheng mellom virtuelle «fans» og reelle besøkende. Allikevel bidrar aktivitetene til økt oppmerksomhet og muligheten til å nå andre grupper med informasjon og kunnskap. Elzbieta Grygiel (fra det polske Wilanow Palace Museum) viste hvordan de har benyttet blant annet multimedia, film, bilder, e-læringsmoduler og blogger til å lage en enorm digital informasjonsportal hvor samlinger og kunnskap er tilgjengelige for flere enn det de har mulighet til å ta imot fysisk. Så her er satsningen faktisk på virtuelle besøk i stedet for reelle, fysiske besøk. Det skal bli interessant å følge med på effektmålinger for de nye kanalene og sammenhengen med reelt fysisk besøk i fremtiden. Det er ønskelig å se en utvidet spesialisering av hvilke kanaler som passer til hvilke kommunikasjonsformål. På konferansen var det mange foredrag som viste eksempler på nettopp kreativ kommunikasjon, ved hjelp av video, sosiale medier eller andre relativt nye kanaler. Altså nye virkemidler i kommunikasjonen, mens kommunikasjonen og budskapet i seg selv ofte var ganske lik, etter min mening. Et hederlig unntak var foredraget Arthur Cohen holdt hvor han viste hvordan Metropolitan Museum of Art involverte publikums egne historier og bilder i hele kommunikasjonsstrategien og derigjennom endret hvordan museene fremstår og tiltrakk seg nye målgrupper. Fra å snakke til et publikum til å dele med publikum, helt til å være noe publikum selv definerer i kraft av sin opplevelse. Så snakker vi egentlig om en hel revolusjon av kommunikasjonsfeltet? Eller handler det egentlig om at vi har fått nye kanaler som kommer til og utvider hvor vi kan kommunisere? Kanskje svaret er begge deler. For det handler fortsatt om utvelgelse av målgrupper, spissing av budskap og tilpassing til kanaler. Men samtidig gjør teknologien noe med oss, den endrer både hvordan vi oppfatter budskap og gir budskap, hvem budskapet mottas av og fra hvem det (videre-) sendes. Vi blir endret av den teknologien vi kjenner i dag og det blir vi ganske sikkert også av teknologien som vil komme i fremtiden. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |