  |
  |
|
||
|
|
|
Skriving av utstillingstekster CECA-konferanse i Jerevan, Armenia 20.-25. oktober 2012 Dagen før selve konferansen startet, ble det arranger to workshops som begge handlet om det å skrive museumstekster. Den første, som jeg vil omtale her, var kalt «Writing Text Labels for Museums». Den andre omhandlet det å skrive for digitale medier. Workshopen ble ledet av Gundula Klein fra Haus der Geschichte, Berlin. Både tekstens «fysiske» lesbarhet (lys, plassering, kontrast, farger, bokstavstørrelse) og innholdsstuktur (lengde, innholdshierarki, forholdet til gjenstandene) ble behandlet gjennom forelesing og gruppearbeid. Viktigheten av å forstå publikums atferd i utstillingene ble understreket. Publikum går der de selv vil, stopper noen steder og leser litt før de går videre. 30 sekunder er gjerne maksimum tid for hvert stopp. Blir tekstene lengre enn 75 ord, viser det seg at mange faller av. Det kan ikke forutsettes at de besøkende har lest de foregående tekstene, så tekstene må ikke bygge for mye på hverandre. Jo lettere det er å lese tekstene, jo oftere blir de lest. Dette gjelder både selve den grafiske utformingen, farge/fonter (svart tekst på grå bunn er kanskje kjedelig, men fungerer godt for øyet), logisk oppbygging, språk/ordvalg og tekstmengde. Fokuserte og fengende overskrifter må tilstrebes. Det må vurderes hvem målgruppen for teksten er, og om det evt. skal lages ulike tekster for ulike målgrupper. Det viser seg at der det lages egne tekster beregnet for barn, blir disse gjerne de mest leste tekstene, også for andre målgrupper. Skriv om det publikum faktisk ser, dvs. gjenstanden – og ikke glem utstillingstemaet − og unngå å snakke om andre ting. Utstillingstekster er en egen sjanger og kan ikke sammenliknes med for eksempel en vitenskapelig eller en journalistisk tekst. Det ble sterkt oppfordret til at hvert museum lager sin egen manual for tekstskriving ut fra sine egne behov. Noen allmenngyldig fasit finnes ikke. Å utarbeide en slik manual er vanskelig, men svært nyttig, og viser seg å gi gode resultater etter hvert. Mange av de store museene har svært omfattende rutiner for tekstproduksjon, og klare prosedyrer for gangen i arbeidet. Worshopleder henviste til sitt eget museum, de de regnet med å bruke tolv uker på prosessen fra første tekstutkast til ferdig produsert tekst. Teksten hadde da vært gjennom tre ulike redaktører som sjekket, bearbeidet og skrev om teksten (prosjektleder, formidler og underdirektør) før den gikk til oversetting og produksjon. Også arbeidet med selve layouten ble behandlet av en sammensatt gruppe, der formidleren hadde en sentral rolle med å påse at de besøkendes behov ble ivaretatt på best mulig måte. Vi fikk utdelt bilder av tekster plassert i utstillingen på ulike museer, og arbeidet gruppevis med å analysere det vi så, og påpekte gode og dårlige eksempler, både innholdsmessig/språklig, grafisk utforming og plassering i lokalet. Workshopleder gjorde det klart at det hadde vært enklere å finne dårlige eksempler enn gode. Til tross for at det finnes en rekke studier som viser hvordan besøkende forholder seg til museumstekster, og kunnskap om hvordan tekstene kan utformes for å møte publikums ønsker og behov, ignoreres dette fortsatt i stor grad rundt på museene. Det er vanskelig å begrense tekstmengden til for eksempel 30 − 75 ord, bruke ulike teknikker for å engasjere, unngå tekniske termer, fokusere på målgruppen, plassere teksten så nær gjenstanden som mulig og sørge for god lesbarhet. Seks dager fullpakket med workshops, innlegg, foredrag og posters er en fantastisk mulighet til å få innblikk i hva som rører seg på formidlingsfronten verden over. Samtidig er det vanskelig å fordøye så mye stoff på så begrenset tid. En strengere behandling av hvilke og hvor mange foredrag/innlegg som skulle få slippe til hadde nok gjort det lettere å holde fokus. Og samlinger i mindre grupper, der det ikke bare var de samme personene som tok ordet i diskusjonene, hadde nok gitt større engasjement og større utbytte for mange av deltakerne. Det hadde også vært interessant med flere museumsbesøk innlagt i programmet. ICOM /CECA Armenia hadde gjort et utmerket arbeid med å forberede konferansen. Gode lokaler, velfungerende teknikk og translation, interessante studieturer, massevis av tjenestevillige unge volunteers, busstransport til hotellene, osv. medvirket til at hovedinntrykket fra konferansen ble svært positivt. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2012 |