Elisabeth Wælgaard Steen, Nordea Bank Norge ASA Museum

Museum som aktiv samfunnsaktør: Kontekstualisert finansiell undervisning

Generalkonferanse ICOM - Rio de Janeiro 2013


Under ICOMs generalkonferanse i Rio de Janeiro deltok jeg på samlinger i to forskjellige fagkomitéer, ICOMON (International Committee for Money and Banking Museums) og ICME (International Committee for Museums of Ethnography). Det ble et rikt spekter av spennende foredrag og diskusjoner. Generalkonferansens hovedtema var «Museums (memory + creativity = social change)». ICOMON-komitéen hadde lagt seg tett opp til dette med sitt eget undertema «Financial Education in the Monetary Museum – Contribution for Social Change». I det følgende søker jeg, gjennom presentasjon av to av konferanseinnleggene, å formidle noe av det som var sentrale emner på ICOMON-møtet.

Vera Rita de Mello Ferreira, fra International Association for Research in Economic Psychology, Brasil, innledet med et foredrag om økonomisk psykologi, og om hvordan dette fagfeltet etter hennes mening kan gi viktige bidrag til opplæring i økonomisk forståelse. Hun pekte på at det etter finanskrisen er en større bevissthet rundt nødvendigheten av opplæring til økonomisk kompetanse.

Hun forklarte at økonomisk psykologi søker å forstå hvordan hjernen fungerer med hensyn til beslutningstaking og økonomisk adferd. Et hovedpoeng for de Mello Ferreira var at det å gi informasjon til mennesker ikke er tilstrekkelig til at de endrer adferd. Selv om mennesker har kunnskap tar de likevel ikke nødvendigvis rasjonelle valg. Økonomisk psykologi vektlegger at det er mye annet enn rasjonalitet som spiller inn når avgjørelser tas, så som tidsperspektivet folk har på sine avgjørelser (7 av 10 som fikk valget mellom banan og sjokolade valgte banan om den skulle spises om en uke, og sjokolade om den skulle spises med en gang) og kjemiske prosesser i hjernen (etter å ha spist en pose med godteri er folk mer optimistiske med tanke på økonomiske utsikter og kan ta større risiko). Hun understrekte at denne psykologiske kunnskapen bør tas hensyn til i finansiell opplæring. Etter hennes mening deler økonomisk psykologi og finansiell opplæring samme mål og passer sammen som hånd i hanske.

Deretter var det tre dager med innlegg fra ansatte ved museer over hele verden med eksempler på hvordan museer med pengesamlinger driver - eller planlegger å drive - aktiv opplæring om pengers ulike aspekter og søker å bidra til økt kunnskap og bevissthet omkring bruk av penger. Penger – eller mangel på penger - griper på omfattende måter inn i menneskers liv. Flere av innlederne hadde som sine utgangspunkt at det er et tankekors at et så viktig tema i mange land ikke er del av skolens læreplaner, og at det derfor er ekstra viktig for museer å ta ansvar for dette. Cecilie von Heine og Ulrika Bornestaf, begge fra Kungliga Myntkabinettet i Stockholm, viste imidlertid til at i Sverige har ett aspekt av finansiell opplæring, nemlig entreprenørskap, nylig kommet inn i læreplanene og nettopp derfor har museet fått i oppdrag å utforme et undervisningsopplegg tilpasset det nye innholdet i læreplanen.

Et interessant innlegg om prosessen med utformingen av et undervisningsopplegg ved Citi Money Gallery, British Museum, ble i sin helhet lest opp på konferansen, selv om forfatteren, Mieka Harris, ikke var til stede. Citi Money Gallery åpnet i juni 2012. Det er en videreføring av det opprinnelige Money Gallery ved British Museum, nå sponset av Citi og med en ny utstilling av over tusen objekter som viser penger fra hele verden i et historisk perspektiv. Utstillingen formidler hvordan penger har vært en viktig del av menneskelig samhandling i mer enn 4000 år, helt fra de første sporene av finansielt bytte til den siste utviklingen innenfor digital teknologi. Gjennom et fokus på penger formidles samfunnshistorie og verdenshistorie.

Harris peker på at utstillinger som har penger som utstillingsobjekter har sine begrensninger overfor publikum, ved at mange av de utstilte gjenstandene både er små og plassert bak glass, og dermed gir lite rom for interaktivitet. På den annen side framhever Harris at museer med monetære samlinger har et fortrinn når det gjelder å bidra til økt forståelse av penger og pengerelasjoner. Dette fordi slike museer kan formidle økonomisk forståelse i en historisk kontekst ved å vektlegge pengenes utvikling i samfunn og kultur. Citi Money Gallery formidler at det som vi oppfatter som dagsaktuelle temaer omkring penger har vært del av menneskers erfaringer gjennom tusener av år. Harris vektlegger at til forskjell fra å oppnå en isolert kunnskap om pengers funksjoner, så vil en kontekstualisert forståelse gir en mye større innsikt i pengers sosiale implikasjoner.

Museet er i gang med et pilotprosjekt som skal munne ut i et undervisningsopplegg for elever i alderen 11-18 år. Elever og lærere har fra et tidlig tidspunkt kommet med idéer og innspill til opplegget, som også kvalitetssikres underveis ved at det prøves ut på skoler. Både elever og lærere får være med i evalueringen.

Opplæringen tar sikte på å formidle økonomisk forståelse innenfor en større kontekst. Siden finansiell opplæring ikke inngår i britiske læreplaner, lager Citi Money Gallery et skreddersydd opplæringsprogram som kan tilpasses læreplanene i matematikk, handelsfag og økonomi, og som også kan knyttes til temaer som kunst, geografi og historie. Målet med undervisningen er å gjøre elevene i stand til å bli kritiske forbrukere som er bevisste på sitt forbruk og oppmerksomme på konsekvensene av sine avgjørelser. De skal lære å ta avgjørelser som er til beste for dem selv og for samfunnet. Citi Money Gallery retter fokuset mot at det er ikke bare finansielle kunnskaper om sparestrategier og tekniske begreper elevene trenger, men at de har behov for en forståelse av hva slags implikasjoner deres beslutninger og forbruk har, både for dem selv og for samfunnet de er en del av. Ungdommene skal oppnå en forståelse av den makt og det ansvar, og de fordeler og ulemper, som penger bringer med seg.

Etter min mening tok ICOMON-møtet på en god og interessant måte fatt i generalkonferansens tema om sosial endring, ved å belyse hvordan museer, gjennom kontekstualiserte finansielle undervisningsopplegg, kan virke som aktive samfunnsaktører.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2013