  |
  |
|
||
|
|
|
Den museale formidlingen av Taiwans urbefolkning ICRs konferanse, årsmøte og ekskursjon på Taiwan i oktober 2014 Rapporten som følger vil se nærmere på formidlingen Taiwans urinnvåneres historie på noen av museene vi besøkte. Taiwans urbefolkning Som urbefolkning regnes stammefolkene som bodde på Taiwan fra før Han-kinesernes ankomst under 1600-tallet. 14 stammer er nå offisielt anerkjent som urbefolkningsgrupper. Kulturelt og språkmessig tilhører de den austronesiske gruppen som finnes i den sørøstligste delen av Asia, fra Taiwan i nord til Påskeøya i øst og Madagaskar i vest. En regner med at disse gruppene var vel etablert på Taiwan før ca 3 000 BC. På bakgrunn av lingvistiske studier, mener mange at den senere befolkningen av øyene i Oceania ble gjennomført av grupper fra Taiwan. The National Center for Traditional Arts, Wujie Township, Yilan County Senteret, som ble offisielt åpnet i 2002, er bygget opp som en landsby fra 1940- eller ’50-årene. Tvers over landsbyen løper en handlegate med et uttal av små butikker hvor alle mulige former for taiwansk brukskunst- og håndverksprodukter er stilt ut til salgs. Senteret har også utstillinger av tradisjonelle håndverk og håndverkere. Under vårt besøk foregikk The 2014 Asia Pacific Traditional Arts Festival. Dansegrupper fra The East Asia Crescent – Thailand, fastlands Kina, Japan og Taiwan – holdt forestillinger under festivalens velkomstfest og middag. Danserne fra Taiwan tilhørte Paiwan-folket fra Taiwu Village i Pingtung. Strålende kostymer og imponerende dansekunnskaper. Til slutt ble også ICR ropt opp, og kvitterte med en spontan og noe uorganisert oppvisning i swing, til høflig applaus. Lanyang Museum, Toucheng Township, Yilan County Museet holder til i et enormt og spektakulært tre-kantet bygg fra 2010 som gjenspeiler formen på klippene langs regionens kyst. Museets logo er en menneskefigur brukt som totem av Pingpu-Kavalan stammen. Utstillingene er lagt opp i for å speile museets omkringliggende miljø – fjell, sletter og hav. De er basert på regionens historie fra forhistorisk tid, hvor urbefolkningens bakgrunn vektlegges, og til nåtid. Eksempelvis er en Tayal jeger hovedfiguren i «fjell»-utstillingen. «Slette»-utstillingen understreker urbefolkningens økologiske bruk av ressursene og hvordan spesielle karakteristikker i deres liv påvirket deres syn på sin historie og sitt miljø. «Hav»-utstillingen trekker frem tradisjonell fiskeri slik det ble utført av den lokale befolkningen. Utenom disse rent historiske utstillingene, må jeg også trekke frem kunstinstallasjonen The Light of Yilan. |
 «The Light of Yilan». Lanyang Museum |
| På veggene som omkranser installasjonen er det montert fotografier og bilder som gir besøkende enda et perspektiv på Yilan, det folk og deres historie. Alle utstillingene, både de permanente og de
midlertidige, er utført til et særdeles høyt estetisk og teknisk standard. Taiwan Indigenous Peoples’ Cultural Park, Majia Township, Pingtung County Kulturparken ble etablert av myndighetene i 1987 som et senter for bevaringen av urbefolkningens kultur og ressurser. Hver av landets 14 anerkjente urbefolkningsstammer presenteres på dette området som måler nesten 83 hektar. Alle er representert med bygninger som er satt opp i henhold til hver stammes tradisjoner og livsstil. Vår veiviser på omvisningen her var høvdingen i Amis-stammen. Han forklarte byggeteknikken som ble brukt for å føre opp bygninger i flate skiferheller. |
||||
 Hus av flate skiferstein og -heller. Taiwan Indigenous Peoples’ Cultural Park |
| Senterets museum har plass både til utstillings- og multimedierom hvor de forskjellige stammenes utvikling og kultur presenteres. En enorm teaterscene
brukes jevnlig til festivaler og forestillinger av dans og musikk. Her overvar vi en forestilling lagt opp av dansere fra Bunun-stammen. Besøket vårt ble avsluttet hos håndverkere hvor vi kunne følge fremstillingen
av bruks- og kunstgjenstander. National Museum of Prehistory, Taitung City, Taitung Museet, som ligger ca tre kilometere fra stedet hvor jernbaneutbygging i 1980-årene hadde avslørt et stort fornminnefelt, ble åpnet i 2002. Dets innledende utstilling gir en grundig innføring i Taiwans miljø og geologiske historie. Deretter følger en generell presentasjon av menneskets utvikling som fører videre til de arkeologiske utstillingene. Gjenstander og miljøskildringer i disse utstillingene illustrerer kontakten mellom folkeslagene som innvandret fra ca 13 000 BC og gjensidig påvirket hverandres kulturer. Utstillingene i det såkalte Folkenes Galleri fokuserer på forskjellige aspekter av urbefolkningsgruppenes sosiale og kulturelle liv, så som etniske relasjoner, sosiale strukturer, kulturelle forskjeller, byggeskikk, arbeidsformer, rituelle skikker og åndelige tro. Det understrekes at dagens urbefolkningsgrupper er etterkommere av disse forhistoriske folkeslagene. Også her var utstillingene preget av gjennomgående høy kvalitet, høy teknisk standard og en rasjonell bruk av moderne utstillingsteknikk. National Museum of Taiwan History Tainan City, Tainan Under navnet «Vårt land, vårt folk: Taiwans historie» følges det hele av Taiwans historie fra den tidligste tiden til dagen i dag. Utstillingssalen på hele 4 300 m2 er et åpent i rom hvor besøkende ledes gjennom åtte temautstillinger. Landets historie vises ved bruk av realistiske landskapskopier og utstillingsdukker i full størrelse. Kulturgjenstander og multimedia effekter er innarbeidet på en utmerket måte. Tre av de åtte deltemaer omhandler urbefolkningen spesielt: «De tidligste innvånerne», «Møter mellom forskjellige kulturer» og «Han-kinesernes migrasjon til Taiwan». De to sistnevnte viser denne urbefolkningen ble behandlet, og til dels mishandlet og lurt av de nyankomne fremmede. |
||||
 Forhandlinger om salg av eiendom. National Museum of Taiwan History |
| Ved å trykke sin hånd på en PC-skjerm, kunne besøkende få en egen kopi av slik salgskontrakt sendt til mobilen eller nettbrett. Et «håndfast» bevis på at man
hadde gitt fra seg fedrene jord til inntrengerne. Sammenfatning I løpet av oppholdet på Taiwan besøkte vi 17 forskjellige museer og kultursentre. Det som imponerte hos dem alle var den kyndige og utstrakte bruk av moderne utstillingsteknikk og meget brukervennlig formidlingseffekter. Disse ble også bruk i formidlingen av historien til landets urbefolkning. Myndighetenes interesse og vilje til økonomisk støtte var også tydelig og imponerende, ikke bare i forbindelse med satsningen på turisme, men også som opplysninger rettet mot landets egne innbyggere. Eller som det sto ved inngangen til National Museum, «Facing the future, we treasure the past, for without history, we have no roots. And without roots, we have no future». |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |