  |
  |
|
||
|
|
|
"ON TOP OF HISTORY, - SITE MUSEUMS” ICAMT 40th. International Conference. Avholdt i Tbilisi i Georgia, 22.-24. september 2014 Et «Site Museum» har som regel helt andre utfordringer en mer samlings- og utstillingsbaserte museer. Spørsmål som konferansen ønsket å belyse var f.eks.: Hvilken rolle har denne type museer? Hva er de besøkendes ønsker og forventninger? Hvorfor ha et «Site Museum», og hvem er målgruppen? Hvordan kan et «Site Museum» være kreative og oppdaterte, og samtidig verne om sine egne attraksjoner, og samtidig opprettholde stedet som unikt? Hvordan holde et «Site Museum» lønnsomt og bærekraftig? Hvordan tilføre ny arkitektur og nødvendig tilgjengelighet til denne typen museer? Hvordan bevare og sikre slike museumstyper mot økende klima- og værendringer? At konferansen vår denne gang ble lagt til Georgia hadde to hovedårsaker. Den ene er ønsket om å bevege seg litt utenfor «mainstream» Europa, og ikke minst har nettopp Georgia et stort antall steder som kan defineres som «Site Museums». Georgia og nabolandene har alltid vært sentrale «veikryss» mellom Asia og Europa, der Silkeveien har spilt en betydelig rolle. Historien og kulturen i Georgia er derfor spennende med all sin ytre påvirkning, og arkitekturen her har sin klare «signatur». Konferanseprogrammet var tettpakket og forelesere fra mange land hadde funnet veien. Her kan nevnes bidragsytere fra Italia, Japan, Kina, Sverige, Tyskland, Egypt, Armenia, Mexico, India, Ukraina mm. og selvfølgelig Georgia. Alle presenterte ganske så likelydende utfordringer, uansett hva land de kom fra. Av foreleserne presenterte kanskje Ukraina den mest spennende og dagsaktuelle vinklingen på begrepet «Site Museums». Som kjent er landet inne en urolig, politisk periode, der Russland og deres ukrainske tilhengere utkjemper en politisk innbydes kamp mot landets folkevalgte politikere. Disse to unge museumskollegaene innså fort, at det som nå skjer i landet, vil på sikt bli en viktig del av Ukraina sin historie, når den seinere skal skrives og dokumenteres. Da opptøyene pågikk på sitt mest intense på Maidan-plassen i Kiev, rykket disse ut over flere dager og netter for å dokumentere urolighetene, og ikke minst samle inn relevante gjenstander. Med fare liv og helse gikk de rundt blant sårede og kjempende, og sikret seg alt fra banner, flyers, «molotovcocktails», vrakrester, brente bildekk mm. De slet lenge med å få aksept for dette, blant unge og gamle, men etterhvert innså flere av demonstrantene at dette kunne være viktige dokumenter for ettertiden. Resultatet ble at godt over 1.500 gjenstander nå er sikret for ettertiden, med tanke på en kommende utstilling. Aller helst utstilt «on site» på Maidan-plassen. Viktig her blir nok hvem som seinere er i posisjon til å definere og fortelle historien… Når noe av den samme historien for Georgia skulle oppleves på en utstilling i Nasjonalmuseet i Tbilisi, var derfor forventningene mine ganske store. Som kjent var Georgia russisk okkupert fra 1921 til 1991. Utstillingen som skulle belyse okkupasjonsårene, var svært skuffende presentert, både visuelt og formidlingsmessig. Dette var blitt til en typisk «bok på vegg utstilling», og helt fri for gjenstander. En såpass viktig epoke i Georgia sin historie, hadde fortjent et langt bedre utstillingskonsept enn dette. |
 Historien om den russiske okkupasjonen av Georgia, (1921-1991), på Nasjonalmuseet i Tbilisi, hadde fortjent en langt bedre presentasjon. |
| Et annet museum spesielt museum var
State Silk Museum, (Silkemuseet i Georgia). Dette var et museum som nok hadde stått
temmelig stille siden det ble bygget på slutten av 1880-tallet. Dette «takket være» manglende bevilgninger, og slik sett er dette nå å regne et verneverdig museum/utstilling, og kanskje snart under betegnelsen
«Site Museum»? Museumsbygningen trenger sårt til en renovering, etter flere jordskjelvskader med sprekkdannelser og påfølgende lekkasjer. Vi fikk en fin omvisning ved leder for museet, og hun og den vesle staben
jobbet under nokså håpløse forhold, nærmest uten forståelse for denne viktige historien, og med minimal økonomisk bistand til drift og vedlikehold. |
||||
 The State Silk Museum i Tbilisi, var en aldri så liten «tidskapsel» av en utstilling. |
|
Et annet museum i Tbilisi som ble besøkt var GNM Open Air Museum, som er en del av Nasjonalmuseet. Dette var et tradisjonelt friluftsmuseum på et av byens høydedrag, av typen Maihaugen / Norsk Folkemuseum. Altså nokså
forutsigbart, men likevel spennende å få et innblikk i Georgia sin avanserte trearkitektur. Museet har over flere år fått tildelt EU-midler til faglig bistand fra Riksantikvaren, (Norge). Konferansen bød på ekskursjonsdager i etterkant, med besøk til andre regioner i Georgia. Disse stedene var tidligere presentert av foredragsholderne, slik at vi alle hadde et godt basiskjennskap. Dmanisi Museum Reserve var et høydepunkt, som typisk «Site Museum», der arkeologi er hovedtema. Dmanisi har en unik plassering på et vakkert høydedrag, ca.10 mil nord-øst for Tbilisi, der flere viktige ferdselsruter har krysset hverandre i fjern fortid. |
||||
 Dmanisi var et typisk «Site Museum» med både gammel og en nyoppdaget historie å formidle. |
|
Dmanisi fikk i 1991en ganske så sensasjonell, arkeologisk posisjon. Så viktig at historien om menneskehetens måtte omskrives!
Her fant man de eldste spor av mennesker utenfor Afrika, datert 1,8 millioner bakover i tid, i form av til nå 5 hodeskaller og deler av skjelett fra både menn og kvinner. Dette er ca. 500.000 år eldre enn det som til nå
er funnet på det afrikanske kontinent. Funnene var så sensasjonelle at National Geographic tilegnet et helt nummer av magasinet til dette. Dmanisi er en kombinasjon av middelaldersk bosetting med bygningsruiner og en
vakker ortodoks kirke, samtidig som det et viktig arkeologisk funnsted. Området er godt tilrettelagt for besøkende og de arkeologiske utgravingene pågår fortløpende. Publikum kan observere det hele, og stille relevante
spørsmål til den faglige staben. Stedet har ikke noe eget publikkumsbygg på stedet, med unntak av et minimalt, flyttbart visningsrom for en film om utgravningene. Dette er bevisst for å verne området mest mulig. All
formidling, konservering og utstilling av funngjenstander, gjøres på Nasjonalmuseet i Tbilisi, som er deres hovedsamarbeidspartner. Min egen yrkesbakgrunn som utstillingsarkitekt, fant ikke umiddelbart så mye utstillingsfaglig å «hente» i Georgia, men problemstillingene, historiene og de engasjerte foredragsholdere gjorde det hele til en nyttig opplevelse på flere plan en tenkt i utgangspunktet. ICOM / ICAMT Georgia, hadde bidratt sterkt i tilrettelegging av konferansen, og arrangementet fikk stor oppmerksomhet fra både tv og presse. Georgia er et land som kanskje ikke er «førstevalget» når en skal ut å reise. Landets store gjestfrihet, historie, særegne arkitektur og mange kulturminner, sammen med lokal mat og egen vinproduksjon, gjør dette til et musealt og opplevelsesrikt reisemål som flere burde få øynene opp for. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |