  |
  |
|
||
|
|
|
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design «Building Strong Culture through Conservation» ICOM-CC Conference, Melbourne, Australia 15-19de september ICOM CC er den største av gruppene innen ICOM og har 2200 medlemmer. I september i år ble triennalen Building Strong Culture through Conservation arrangert i Melbourne, Australia 15-19de september. Hovedmålet til kongressen var “By preserving cultural materials essential to the continuation of collective memory”. Dette temaet som nettopp går på å vise at kultur styrkes ved bevaring av kulturminner og kunst, ble belyst på flere måter i de forskjellige arbeidsgruppene. I noen av arbeidsgruppene kom temaet spesielt tydelig frem. Eksempler på dette var blant annet gjenstands konservering og preventiv konservering. Siden nettopp en del presentasjoner i malerigruppen gikk mer inn på forskning på teknikk og materialer har jeg valgt å fremheve nevne noen av foredragene fra maleri og moderne materialer som jeg selv synes tar frem kongressens overordnede problemstilling på en fin måte. Jeg sitter igjen med noen tanker om at uten forskning på materialer brukt i malerier og samtidskunst risikerer vi å miste både selve verket eller verkets intensjon. Ikke bare er forskning innen konservering essensielt for å kunne behandle og bevare enkelte verk, men jeg synes også foredragene var meget inspirerende. I mange av disse foredragene kom ny kunnskap om bruk av materialer samt egenarten til kunstverkene frem. Forskning innen konservering gir nye historier og mer presis kunnskap om kulturarven vår, dette er det grunn til å være stolt av. Gjennom mer kunnskap og formidlingen av denne blir samfunnets forhold til kulturen styrket. Museene får nye historier og vinklinger å vise publikum som i mye større grad burde utnyttes. Samt at ny kunnskap igjen er tilgjengelig for andre forskere. Foredragene på ICOM CC triennalen i Melbourne hadde en sånn bredde at variasjonen av foredrag blir større enn det ofte er på ordinære kongresser, nettopp derfor kan opplevelsen av å lære noe nytt komme uten at det er planlagt. Innen konserveringen av moderne og samtidige kunstverk står vi overfor en rekke utfordringer for at det som blir vår fremtids gamle mestere kan forstås og oppleves av kommende generasjoner. Et eksempel fra kongressen var Angelic Engineering: The conservation and treatment of Heri Dono’s Flying angles. Denne presentasjonen fikk fram problemer som mange konservatorer står overfor i en samling med samtidskunst: bemalt overflate, lyd, bevegelse, dårlige maskindeler, brannfare og etiske utfordringer- alt i en behandling. Flying angles er en skulpturgruppe som hadde behov for å bevare sin funksjon og intensjon skulle være i bevegelse og generere lyd under utstilling. Sentralt for verkets helhet var å bevare feil i de strømførende ledningene for å få riktig lydeffekt, samtidig som ledningene ikke kunne vises frem på utstilling med disse feilene, da dette hadde tidligere ført til at en av englene tok fyr. Denne presentasjonen var et veldig godt eksempel på at kunnskap om teknikk eller konservering hver for seg ikke er nok når slike problemstillinger skal løses, men at en riktig behandling er avhengig av et bredt tverrfaglig samarbeid. En annen problemstilling som dukket opp i flere foredrag og postere var problemstillinger knyttet til kunstneres bruk av nye materialer, eller material valgene til produsentene av moderne maling. Et eksempel var bruken av ikke- eller saktetørkende-oljer. Chavannes hadde en meget bra beskrivelse av utfordringene med oljestift tegninger i store størrelser laget med stifter som inneholdt ikke tørkende olje. Montering av store tegninger som får merker ved den minste berøring og som tiltrekker seg støv og skitt siden overflaten er delvis myk ble løst på en praktisk og overkommelig måte. Van Keulen presenterte funn som antydet bruk av rapsolje i maling grunnet funn av 2C13 fettsyrer. Rapsolje er en olje som ikke var forventet å finne i oljemaling iutgangspunket og ikke så langt tilbake som hans funn tilsier. Rapsolje er ikke-tørkende og det har ikke vært opplyst om bruk av dette fra malingsprodusentenes side i de tubene van Keulen har analysert. Underdokumenterte problemer med oljemalerier ble også vist av både Andersen et al. og Boon og Lister, viss postere beskrev dryppende maling hos kunstnere som Tal R og Pierre Soulages. Verket av Soulages som ble trukket frem var fra 1960 tallet. Mens maleriene til Tal R er fra 2000-tallet. Rennemerker i maleriene til Tal R hadde oppstått 5 år etter at de var malt i følge forfatterne. Det var flere møter i de forskjellige arbeidsgruppene i løpet av kongressen for å diskutere veien videre og trekke frem ideer for neste triennale. Det som slo meg etter å ha hørt på foredrag i både moderne materialer og i malerigruppen var at noen problemstillinger er felles for flere av arbeidsgruppene. Det ble gjort kjent at neste triennale skal holdes i København. Jeg håper at konserveringsfaget frem til det har gjort mye mer forskning på sakte- og ikke-tørkende oljer i kunstverk fra etterkrigstiden og frem til i dag. Flere steder i Europa dukker det opp saker hvor enkelt kunstnere plutselig må destruere verk fra et tiår av sin produksjon. Det burde være i malingsindustrienes, samlere/museers og konservatorers interesse å avdekke mer kunnskap om dette problemet. En stor fordel i årets arrangement var at alle presentasjonene ble lagt ut som fagfellevurdert artikkel knyttet til programmet. Dette gjorde at det var lett å forberede seg i forkant. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |