![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
The Supramusical Value of Celebrity Instruments in Museums: Confronting Perceptions and Problems CIMCIM-konferanse i Stockholm, �bo, K�benhavn, Trondheim, 23-31. august 2014 Hill reiste sp�rsm�let hvordan definere et kjendisinstrument; hva er et kjendisinstrument og hvordan p�virker kjendistilknytningen m�ten musikkinstrumenter fremstilles i og av museet? Med fokus p� popul�rkultur – det finnes kjendisinstrumenter utenfor popul�rkulturen ogs� selvf�lgelig – ble det gjort et poeng ut av vanskeligheten med � definere den kulturelle verdien til et kjendisinstrument, fordi et instrument kan ha v�rt tett eller sv�rt l�st knyttet til en artist eller musiker gjennom dens karriere. Fra et organologisk perspektiv trenger ikke den historisk-teknologiske betydningen v�re s�rlig h�y. Med andre ord kan et kjendisinstrument bety: billig, masseprodusert gitar basert p� eldre modeller, p�f�rt autograf av en viss ber�mthet, men uten � ha v�rt i vedkommendes eie. I den andre enden av skalaen finner vi for eksempel jazzgitaristen Charlie Christians Gibson-gitar, som oppfyller andre, kanskje mer museologiske, kriterier: revolusjonerende pickup-teknologi og Christians historiske betydning for utviklingen av gitar som soloinstrument innenfor jazzen (s�rlig bebop). Som det f�rste eksemplet viser er det forst�elig at et signert instrument i seg selv kan v�re lite interessant. I alle fall tror jeg at p�standen om ”de mistenkelige blikk” stammer fra innsamlingskomiteers konfrontasjoner med denne type kjendisinstrumenter. Hva annet enn en potensiell wow-faktor bor i en slik gjenstand? Er dette instrumenter som h�rer hjemme hos Hard Rock Caf� eller i private og personlige samlinger? I f�lge en britisk studie fra 1990-tallet befant den st�rste samlingen av popul�rkultur seg nettopp hos det amerikansk-eide Hard Rock Caf�-selskapet; et konsept museer tradisjonelt sett ikke har likt � sammenligne seg med. Et museum som var tidlig p� banen med en samlingsstrategi for popul�rkultur er det britiske Victoria & Albert Museum (V&A) i London. V&As strategi har nok endret seg med �rene, men vi kan lese av dagens praksis at prioriteringen er ganske tydelig. V&A samler inn og prioriterer instrumenter (og andre objekter) som kan knyttes til fremf�ringspraksis for fremvisningsverdi. Fremf�ringspraksis er n�kkelordet her; en artists suksess trenger ikke n�dvendigvis gj�re fremf�ringspraksis interessant i en bredere kontekst. Instrumenter som er benyttet i en innspillingsprosess, uten proveniens tilknyttet konsertvirksomhet, er ikke relevant for V&A. Argumentasjonen er at instrumentet herved har liten eller ingen visuell fremvisningsverdi. Et annet aspekt er sp�rsm�let om proveniens og autentisitet. Jimi Hendrix’ Fender Stratocaster fra Woodstock-konserten i 1969 har i ettertid blitt restaurert og pusset opp, noe som medf�rer tap av aura (b�de visuelt og historisk). Om V&A hadde blitt forespeilet � innlemme Hendrix-gitaren i samlingen ville instrumentets forkludrete proveniens sannsynligvis dreiet beslutningen mot et negativt svar. Derimot finner vi en av Pete Towshends knuste Les Paul-gitarer i samlingen, utstilt i V&As permanente Theater and Performance Gallery. En signatur fra eller til vil ha liten betydning for vurdering av kulturell verdi med overnevnte tankegang, hvor museet prioriterer etter estetiske, kunstneriske kriterier hvor materialet har en historisk autentisitet ved seg. Handler dette likevel mer om samlingsstrategiske valg og prioriteringer (og formidlingsfilosofi) enn om vurdering av kulturell verdi? Den nevnte wow-faktoren ved signerte instrumenter, uavhengig om de har tilh�rt ber�mte musikere og artister, kan for publikum v�re en inngangsd�r til en st�rre verden. Et slikt kjendisinstrument kan kontekstualisere tid og sted, kanskje en spesifikk hendelse, eller henspille p� kroppslige eller emosjonelle erfaringer. Et premiss for � ivareta at kjendisinstrumenter kan kontekstualiseres s�dan er � s�rge for at den personlige historien til tidligere eier(e) ikke frar�ves instrumentet. Det er gjerne tilfellet at signerte instrumenter sirkulerer blant private samlere eller tilhengere av personen bak autografen. De personlige historiene kan via kjendisinstrumentene fortelle oss noe om hvordan popul�rkulturen fungerer p� et sosialt niv�, hvordan popul�rmusikk forbrukes, og hvordan popul�rkulturen henger sammen med andre kulturer. Det er gjerne en konflikt mellom personlige minner og nasjonale historier. Innenfor popul�rkulturen finnes det dominerende, felles historier som er blitt gjentatt til det kjedsommelige. Det har foreg�tt en kanonisering basert p� salgstall, biografisk interesse, kritikerros og mediedekning. Museer har som minneinstitusjoner mulighet til (og ansvar for) � s�rge for bredere fortellinger som kan problematisere dette hegemoniet, eller i det minste � skille mellom sosiale og personlige minner. Den brede konteksten og den kulturelle betydningen til et kjendisinstrument kan ofte v�re mangelfull hos private eiere. Museer har gjerne bedre forutsetninger for � lyssette slike sammenhenger, derfor h�rer kjendisinstrumenter ogs� hjemme i museumssamlinger. Det er ikke noe galt i � ha en selektiv og restriktiv innsamlingspraksis som V&A, s� lenge strategien er tydelig og valgene begrunnet med en argumentasjon som st�r i forhold til museets �vrige samlings- og formidlingsfilosofi. Popul�rmusikkens materialkultur kan uansett v�re en kilde til � utforske eller oppdage personlige og sosiale historier, minner, f�lelser og identitet. For museer som befatter seg med kjendisinstrumenter er det desto viktigere � v�re bevisst sine prioriteringer for � v�re i stand til � formidle instrumentene i en meningsfull kontekst. Kilder Leonard, M. (2007). Constructing histories through material culture: popular music, museums and collecting. Popular Music History, 2 (2): 147-167. Volsing, K. (2010). Rock and pop collecting at the V&A. Popular Music History, 2 (5): 217-223. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |