  |
  |
|
||
|
|
|
Å gjøre godt - museet som rituelt sted ICOM-ICME konferanse i Zagreb, Kroatia. MUSEUMS & INNOVATIONS, 14. – 16. oktober 2014 Åpningsforedraget, med samme tittel som konferansen: Museums and Innovations, var ved professor Tomislav Sola. Professor Sola startet med å vise til at den mest nærliggende forståelsen av innovasjon er knyttet til maskiner, til produksjon, og til markedsføring, salg og vekst. Og viste til at dette gjerne gir privilegier til noen få, for eksempel til høye direktørlønninger og gratis museumsleiligheter. Sola argumenterte imidlertid for at innovasjon i museer bør bidra til å endre holdninger. Han påpekte at museer er offentlige institusjoner for samfunnets felles hukommelse, at virksomheten dreier seg om verdier og kriterier, der utvalg fra livet settes i sirkulasjon og bygger kunnskap og forståelse. Museene bør derfor bestrebe seg mot å se det som ikke blir sett, oppdage stemmer som ikke høres, og ting som ikke møter forståelse i dagens samfunn. Han hevder at “all trouble of the world are due to some lack of love”, og motiverer museene til å handle og lindre. ICMEs rike program i Zagreb ga også kulturhistorisk vandring gjennom byen og mange interessante museumsbesøk. Et av museene vi besøkte var Museum of Broken Relationships. Dette museet vakte stor interesse og engasjement blant konferansedeltagerne, og en av grunnleggerne, Olinka Vistica, deltok i programmet under tittelen “Collecting the personal”, sammen med samarbeidspartneren fra Nederland og Amsterdam Museum, Annemarie de Wildt. Vistica fortalte at museet egentlig ikke var ment som et museum, men utviklet seg til det fra en installasjon hun og Drazen Grubisic lagde med utgangspunkt i gjenstander etterlatt etter deres eget brutte kjærlighetsforhold. Samlingen økte først med venners gjenstander og senere med publikums gjenstander, som ble tilsendt museet fra hele verden. Sammen med gjenstanden følger giverens subjektive, personlige historie, og slik er også gjenstandene utstilt på museet. Gjenstanden i monter, og en enkel personlig tekst ved siden av. Opplevelsen av utstillingen berører mange og 27 utstillinger har vært satt opp i 18 land - så langt. Ut fra et tradisjonelt museumsperspektiv er det flere ting å reagere på ved Museum of Broken Relationship, historiene er subjektive og personlige (er de representative?), fortellingene er anonyme (er de sanne?) og de fokuserer på brudd (er de konstruktive for samfunnet?). En av konferansedeltagerne reagerte negativt på utstillingen og prosjektet fordi hun oppfattet det å løfte frem brudd, å fokusere på relasjoner som ikke har fungert, i ei tid hvor relasjoner kanskje er ekstra vanskelige å vedlikeholde ikke bidrar positivt i samfunnet. Hun hadde imidlertid ikke lest introduksjonsteksten til utstillingen. Ved inngangen til utstillingen kan følgende tekst leses: “The Museum of Broken Relationships grew from a traveling exhibition revolving around the concept of failed relationships and their ruins. Unlike ‘destructive’ self-help instructions for recovery from failed loves, the Museum offers a chance to overcome an emotional collapse through creation: by contributing to the Museum’s collection. Whatever the motivation for donation personal belonging – be it sheer exhibitionism, therapeutic relief, or simple curiosity – people embrace the idea of exhibiting their love legacy as a sort of ritual, a solemn ceremony. Our societies oblige us with our marriages, funerals, and even graduation farewells, but deny us any formal recognition of the demise of a relationship, despite its strong emotional effect. In the words of Roland Barthes in A Lovers Discourse “Every passion, ultimately, has its spectator … (there is) no amorous oblation without a final theater”. Conceptualized in Croatia, the Museum has since toured internationally, amassing an amazing collection. Although often colored by personal experience, local culture and history, the exhibits presented here form universal patterus offering us to discover them and feel the comfort they bring. Hopefully they can also inspire our personal search for deeper insights and strengthen our belief in something more meaningful than random suffering.” Publikums driv mot å delta i utstillingsprosjektet, å formulere tekster og overlevere gjenstander til museet, kan ha en lindrende effekt og forstås som et ritual. I utstillingen kan følelser deles og alle besøkende kan oppleve det gode i møte med fremmedes fortellinger. Og fortelleren kan gi slipp og legge bak seg vanskelige følelser. Da utstillingen var i Nederland var Annemarie de Wildt og Amsterdam Museum lokal samarbeidspartner. de Wildt fant frem til personer som var villige til å dele sin historie, og supplere utstillinga med gjenstander og personlige fortellinger. For museet var ikke personene anonyme, og fortellingene ble i noen tilfeller også bekreftet av andre. Den viktigste sannheten ligger likevel i publikums opplevelse og gjenkjennelse. Og i gode forhåpninger for fremtiden. Som Olinka Vistica sier: “Contrary to its evocative title, the Museum of Broken Relationships is full of life, love and hope thanks to the community of people that Drazen and I have been immensely privileged to become part of”. Museum of Broken Relationships ble i 2011 nominert til European of the Year og vant Kenneth Hudson Award for det mest innovative museet i Europa. Og ikke minst, omtanken for minner fra livet sammen og nå arbeidet med museet, har ført til at Olinka og Drazen fremdeles holder sammen! |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |