|
||||
Istria, et historiens grenseland ICME i Zagreb, oktober 2014 |
P� trappen til Mimara Museum i Zagreb, der ICME 2014 ble holdt |
Etter konferansen var det organisert en tredagers tur til Istria, der vi fikk oppleve et av Europas historisk mest omstridte grenseland, med et stort etnisk mangfold b�de i fortid og n�tid, og mange ting av interesse for en museumsarbeider. P� tre dager fikk man selvsagt bare med seg noen gl�tt av dette mangfoldet. Vi kom for eksempel ikke i kontakt med halv�yas lille rumensk-talende minoritet (med knapt sytti brukere av spr�ket idag, if�lge Wikipedia). Denne lille gruppen har lenge v�rt en kulturell raritet og er av tidligere forskere blitt opph�yd til en slags ur-istriere. Heller ikke fikk vi med oss den montenegrinske minoriteten, etterkommere av flyktninger fra de mange kriger mot Det ottomanske rike, og som skiller seg ut ved � holde p� sin ortodokse kristendom, mens naboene, b�de kroater og italienere, er katolikker. Idag h�rer det meste av Istria til Kroatia og er et eget fylke der. Det er omkring 2800 kvadratkilometer, alts� litt st�rre enn Vestfold, og har vel 200 000 innbyggere. Den nordligste delen av halv�ya h�rer til Slovenia, og rett nord for den slovenske delen ligger Trieste, som siden 1954 h�rer til Italia. |
Et kart i Istrias Etnografiske Museum i Pazin gir et inntrykk av de kompliserte politiske forholdene som har preget denne halv�ya opp gjennom historien. Her p� 1400-tallet. |
Grenseforholdene har variert mye gjennom historien. Sterkt forenklet kan man si at dragkampen har st�tt mellom italienerne, representert gjennom tusen �r av bystaten Venezia og deretter av kongeriket Italia, og de slavisktalende kroatene, for det meste av historien i forening med kongeriket Ungarn. En tredje part var det habsburgske �sterrike, lenge med herred�mme over Ungarn og dermed ogs� Kroatia. Noen �r p� begynnelsen av 1800-tallet l� omr�det under Napoleon, f�rst som del av hans italienske kongerike og deretter helt innlemmet i det franske riket. Etter Napoleons fall fikk �sterrike kontrollen over Istria, og byen Pula ble utbygd til �sterrikes viktigste marinebase. Etter f�rste verdenskrig gikk �sterrike-Ungarn i oppl�sning, og en ny stat, Jugoslavia, tok opp konkurransen med Italia om herred�mmet over Istria. I f�rste omgang var Italia den sterkeste part, og mellom verdenskrigene var Istria del av Mussolinis Italia og gjennomgikk en sterk italifisering, med b�de inn- og utvandring som resultat. I kj�lvannet av annen verdenskrig kom det en rekke alternative grenser og soner, som endte med at Istria ble innlemmet i Jugoslavia i 1947, og delt litt utydelig mellom delrepublikkene Kroatia og Slovenia. Samtidig var det en omfattende utvandring av italienere. Da s� Jugoslavia gikk i oppl�sning fra 1991 ble delrepublikkene selvstendige stater, og dermed var Istria delt mellom tre land, som riktignok alle etterhvert er medlemmer av EU, slik at de litt uklare grenseforholdene ikke lenger er s� viktig. For et inntrykk av de skiftende grenser de siste hundre �r, se dette kartet: http://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Rapallo_(1920)#mediaviewer/File:Litorale_1.png P� v�r post-konferansetur fikk vi et inntrykk av hvordan de lokale museene forholder seg til det etniske lappeteppet i omr�det. Istrias etnografiske museum ligger i den lille byen Pazin midt inne p� halv�ya, i et slott som tidligere har tilh�rt en rekke halvt selvstendige fyrster og grever, for det meste med vasallforhold til habsburgerne i �sterrike, og med Venezia som fiende i enkelte perioder og alliert i andre. Guiden forteller �pent at museet i sin tid ble opprettet med det uttrykkelige form�l � vise det kroatiske n�rv�ret i omr�det, men dette er en binding som museet pr�ver � komme bort fra, og utstillingene viser folkedrakter fra de forskjellige spr�kgrupper uten � legge skjul p� det etniske mangfoldet. Det h�rer med til bildet at ogs� i dagens Kroatia er det sterke nasjonalistiske krefter i politikk og kulturliv, og romslighet for andre identiteter er ingen selvf�lge. Men p� Istria er det en balansegang, og italiensk er der anerkjent som offisielt spr�k nummer to. Tilsynelatende er de lokale forholdene preget av samforstand og samhold – slik er iallfall f�rsteinntrykket. Tydeligst kommer den italienske identiteten til syne i neste stopp p� v�r reise, i den idylliske lille byen Rovinj – p� italiensk Rovigno – ved Adriaterhavet. Her, p� vestkysten, har innflytelsen fra Venezia alltid v�rt sterk, og kontaktene med Italia opprettholdes rent bokstavelig i form av fergeruter over til Italia. Byen er preget av turisme, men er fremdeles en viktig fiskerihavn, og det lokale museet er viet til en spesiell b�ttype som er typisk for dette omr�det. S� f�r vi da ogs� meget passende en rotur ved solnedgang rundt neset som byen ligger p�. Det etniske mangfoldet og dets historie blir ogs� synlig i den lille byen Vodnjan – p� italiensk Dignano – der vi stopper for � bes�ke det lokale museet. Dette presenteres som et ��ko-museum�, fordi det holder til blant annet i noen kjellerlokaler midt inne i den labyrintiske gamlebyen. Her f�r vi presentert lokale vintyper, og f�r forklart fremstillingen, som foreg�r i de originale fat og apparater som fremdeles st�r inne i de trange kjellerrommene. Byens andre spesialitet, olivenproduksjon, foreg�r derimot mer maskinelt i et moderne anlegg et stykke unna. |
Konservatoren (til v.) forteller om nabolaget til museet i Vodnjan |
Men vel s� interessant som de lokale produkter er atmosf�ren i denne lille byen, som p� mange m�ter er som tatt ut av en Fellini-film, med en brolagt piazza med et flott r�dhus i ny-veneziansk stil, s�vnige utekafeer og barn som leker i portrommene. F�r vi dukker inn i vinkjelleren forteller den lokale konservatoren at husene rundt g�rdsplassen der vi st�r, f�r krigen var bebodd av italienere, som dengang var i flertall i byen. Etter krigen forlot mange av dem, noen mer eller mindre frivillig, andre for � slippe vekk fra overgrep og represalier fra den nye sosialiststaten Jugoslavia. Husene ble st�ende tomme, ofte uten tilsyn og med stadig mer preg av forfall. Etterhvert ble slike forlatte hus tatt i bruk av bostedsl�se, s�rlig rom-folk. De er der fremdeles, og setter preg p� str�ket. I tillegg kom det ogs� italienere flyttende den andre veien, kommunister som foretrakk det politiske klimaet i Titos Jugoslavia fremfor Italia. De ble ikke uten videre �nsket velkommen, forteller konservatoren, og fremdeles er det et skille mellom disse nykommerne og den eldre italienske befolkningen i omr�det. Dette skillet avspeiles ogs� i spr�ket, siden de lokale italienerne snakker en s�rpreget dialekt (mens skriftlig bruk riktignok alltid foreg�r p� riks-italiensk). Som en ytterligere komplikasjon har noen av de utvandrete italienerne, eller deres etterkommere, i de senere �r kommet tilbake, og krever � f� tilbake sine eiendommer, som de aldri har fraskrevet seg. P� turens siste stopp, havnebyen Pula ved s�rspissen av halv�ya, blir vi minnet om at Istrias historie har lange linjer. Midt i byen st�r en velbevart romersk arena, ikke ulik Colosseum i Roma. S� er den ogs� bygd av en romersk keiser, som visstnok tok turen hit til Pula ganske ofte, av personlige grunner. Litt bortenfor arenaen st�r et annet ruvende minnesmerke, en festning bygd av venezianerne som vern mot de osmanske tyrkerne, som p� 1500-tallet var en stor sj�makt og venezianernes erkefiende. N� er festningen museum, og viser blant annet en utstilling fra f�rste verdenskrig, da Pula var hovedbase for den �sterrikske marine. |
Arenaen i Pula |
Tre dager gir som sagt bare et kortfattet og overflatisk inntrykk av et stort og komplisert mangfold. Man m� ogs� ta h�yde for at det kan v�re mange forhold som ikke blir fortalt. Etter hjemkomst, da jeg som forberedelse til denne teksten leser mer om Istria, finner jeg opplysninger om at fordrivelsen av italienere etter krigen b�de hadde st�rre omfang og foregikk p� en langt mer brutal m�te enn det vi fikk h�re om under turen. P� Wikipedia opplyses at det var mellom 200 000 og 300 000 som forlot omr�det, deriblant nesten hele befolkningen i byen Pula – 28 000 av byens 32 000 innbyggerne forlot i l�pet av 1946 –1947. Kanskje m� slike opplysninger tas med en klype salt – ogs� Wikipedia kan jo inneholde sterke partsinteresser – men det er til ettertanke at kroatisk Istria idag har bare omkring 200 000 innbyggere (i tillegg kommer omkring 60 000 i den slovenske delen av halv�ya), mens innbyggertallet f�r f�rste verdenskrig var p� mer enn 400 000. Bak slike forskjeller m� det ligge dramatiske hendelser. Turen etterlater en med mange sp�rsm�l, og et �nske om � komme tilbake og l�re mer. Istria er virkelig et historisk grenseland, og antakelig kan man l�re mye b�de om konflikt og om sameksistens ved � studere dagens samfunn der. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |