  |
  |
|
||
|
|
|
Istria, et historiens grenseland ICME i Zagreb, oktober 2014 |
 På trappen til Mimara Museum i Zagreb, der ICME 2014 ble holdt |
Etter konferansen var det organisert en tredagers tur til Istria, der vi fikk oppleve et av Europas historisk mest omstridte grenseland, med et stort etnisk mangfold både i fortid og nåtid, og mange ting av interesse for en museumsarbeider. På tre dager fikk man selvsagt bare med seg noen gløtt av dette mangfoldet. Vi kom for eksempel ikke i kontakt med halvøyas lille rumensk-talende minoritet (med knapt sytti brukere av språket idag, ifølge Wikipedia). Denne lille gruppen har lenge vært en kulturell raritet og er av tidligere forskere blitt opphøyd til en slags ur-istriere. Heller ikke fikk vi med oss den montenegrinske minoriteten, etterkommere av flyktninger fra de mange kriger mot Det ottomanske rike, og som skiller seg ut ved å holde på sin ortodokse kristendom, mens naboene, både kroater og italienere, er katolikker. Idag hører det meste av Istria til Kroatia og er et eget fylke der. Det er omkring 2800 kvadratkilometer, altså litt større enn Vestfold, og har vel 200 000 innbyggere. Den nordligste delen av halvøya hører til Slovenia, og rett nord for den slovenske delen ligger Trieste, som siden 1954 hører til Italia. |
||||
 Et kart i Istrias Etnografiske Museum i Pazin gir et inntrykk av de kompliserte politiske forholdene som har preget denne halvøya opp gjennom historien. Her på 1400-tallet. |
Grenseforholdene har variert mye gjennom historien. Sterkt forenklet kan man si at dragkampen har stått mellom italienerne, representert gjennom tusen år av bystaten Venezia og deretter av kongeriket Italia, og de slavisktalende kroatene, for det meste av historien i forening med kongeriket Ungarn. En tredje part var det habsburgske Østerrike, lenge med herredømme over Ungarn og dermed også Kroatia. Noen år på begynnelsen av 1800-tallet lå området under Napoleon, først som del av hans italienske kongerike og deretter helt innlemmet i det franske riket. Etter Napoleons fall fikk Østerrike kontrollen over Istria, og byen Pula ble utbygd til Østerrikes viktigste marinebase. Etter første verdenskrig gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning, og en ny stat, Jugoslavia, tok opp konkurransen med Italia om herredømmet over Istria. I første omgang var Italia den sterkeste part, og mellom verdenskrigene var Istria del av Mussolinis Italia og gjennomgikk en sterk italifisering, med både inn- og utvandring som resultat. I kjølvannet av annen verdenskrig kom det en rekke alternative grenser og soner, som endte med at Istria ble innlemmet i Jugoslavia i 1947, og delt litt utydelig mellom delrepublikkene Kroatia og Slovenia. Samtidig var det en omfattende utvandring av italienere. Da så Jugoslavia gikk i oppløsning fra 1991 ble delrepublikkene selvstendige stater, og dermed var Istria delt mellom tre land, som riktignok alle etterhvert er medlemmer av EU, slik at de litt uklare grenseforholdene ikke lenger er så viktig. For et inntrykk av de skiftende grenser de siste hundre år, se dette kartet: http://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Rapallo_(1920)#mediaviewer/File:Litorale_1.png På vår post-konferansetur fikk vi et inntrykk av hvordan de lokale museene forholder seg til det etniske lappeteppet i området. Istrias etnografiske museum ligger i den lille byen Pazin midt inne på halvøya, i et slott som tidligere har tilhørt en rekke halvt selvstendige fyrster og grever, for det meste med vasallforhold til habsburgerne i Østerrike, og med Venezia som fiende i enkelte perioder og alliert i andre. Guiden forteller åpent at museet i sin tid ble opprettet med det uttrykkelige formål å vise det kroatiske nærværet i området, men dette er en binding som museet prøver å komme bort fra, og utstillingene viser folkedrakter fra de forskjellige språkgrupper uten å legge skjul på det etniske mangfoldet. Det hører med til bildet at også i dagens Kroatia er det sterke nasjonalistiske krefter i politikk og kulturliv, og romslighet for andre identiteter er ingen selvfølge. Men på Istria er det en balansegang, og italiensk er der anerkjent som offisielt språk nummer to. Tilsynelatende er de lokale forholdene preget av samforstand og samhold – slik er iallfall førsteinntrykket. Tydeligst kommer den italienske identiteten til syne i neste stopp på vår reise, i den idylliske lille byen Rovinj – på italiensk Rovigno – ved Adriaterhavet. Her, på vestkysten, har innflytelsen fra Venezia alltid vært sterk, og kontaktene med Italia opprettholdes rent bokstavelig i form av fergeruter over til Italia. Byen er preget av turisme, men er fremdeles en viktig fiskerihavn, og det lokale museet er viet til en spesiell båttype som er typisk for dette området. Så får vi da også meget passende en rotur ved solnedgang rundt neset som byen ligger på. Det etniske mangfoldet og dets historie blir også synlig i den lille byen Vodnjan – på italiensk Dignano – der vi stopper for å besøke det lokale museet. Dette presenteres som et «øko-museum», fordi det holder til blant annet i noen kjellerlokaler midt inne i den labyrintiske gamlebyen. Her får vi presentert lokale vintyper, og får forklart fremstillingen, som foregår i de originale fat og apparater som fremdeles står inne i de trange kjellerrommene. Byens andre spesialitet, olivenproduksjon, foregår derimot mer maskinelt i et moderne anlegg et stykke unna. |
||||
 Konservatoren (til v.) forteller om nabolaget til museet i Vodnjan |
Men vel så interessant som de lokale produkter er atmosfæren i denne lille byen, som på mange måter er som tatt ut av en Fellini-film, med en brolagt piazza med et flott rådhus i ny-veneziansk stil, søvnige utekafeer og barn som leker i portrommene. Før vi dukker inn i vinkjelleren forteller den lokale konservatoren at husene rundt gårdsplassen der vi står, før krigen var bebodd av italienere, som dengang var i flertall i byen. Etter krigen forlot mange av dem, noen mer eller mindre frivillig, andre for å slippe vekk fra overgrep og represalier fra den nye sosialiststaten Jugoslavia. Husene ble stående tomme, ofte uten tilsyn og med stadig mer preg av forfall. Etterhvert ble slike forlatte hus tatt i bruk av bostedsløse, særlig rom-folk. De er der fremdeles, og setter preg på strøket. I tillegg kom det også italienere flyttende den andre veien, kommunister som foretrakk det politiske klimaet i Titos Jugoslavia fremfor Italia. De ble ikke uten videre ønsket velkommen, forteller konservatoren, og fremdeles er det et skille mellom disse nykommerne og den eldre italienske befolkningen i området. Dette skillet avspeiles også i språket, siden de lokale italienerne snakker en særpreget dialekt (mens skriftlig bruk riktignok alltid foregår på riks-italiensk). Som en ytterligere komplikasjon har noen av de utvandrete italienerne, eller deres etterkommere, i de senere år kommet tilbake, og krever å få tilbake sine eiendommer, som de aldri har fraskrevet seg. På turens siste stopp, havnebyen Pula ved sørspissen av halvøya, blir vi minnet om at Istrias historie har lange linjer. Midt i byen står en velbevart romersk arena, ikke ulik Colosseum i Roma. Så er den også bygd av en romersk keiser, som visstnok tok turen hit til Pula ganske ofte, av personlige grunner. Litt bortenfor arenaen står et annet ruvende minnesmerke, en festning bygd av venezianerne som vern mot de osmanske tyrkerne, som på 1500-tallet var en stor sjømakt og venezianernes erkefiende. Nå er festningen museum, og viser blant annet en utstilling fra første verdenskrig, da Pula var hovedbase for den østerrikske marine. |
||||
 Arenaen i Pula |
Tre dager gir som sagt bare et kortfattet og overflatisk inntrykk av et stort og komplisert mangfold. Man må også ta høyde for at det kan være mange forhold som ikke blir fortalt. Etter hjemkomst, da jeg som forberedelse til denne teksten leser mer om Istria, finner jeg opplysninger om at fordrivelsen av italienere etter krigen både hadde større omfang og foregikk på en langt mer brutal måte enn det vi fikk høre om under turen. På Wikipedia opplyses at det var mellom 200 000 og 300 000 som forlot området, deriblant nesten hele befolkningen i byen Pula – 28 000 av byens 32 000 innbyggerne forlot i løpet av 1946 –1947. Kanskje må slike opplysninger tas med en klype salt – også Wikipedia kan jo inneholde sterke partsinteresser – men det er til ettertanke at kroatisk Istria idag har bare omkring 200 000 innbyggere (i tillegg kommer omkring 60 000 i den slovenske delen av halvøya), mens innbyggertallet før første verdenskrig var på mer enn 400 000. Bak slike forskjeller må det ligge dramatiske hendelser. Turen etterlater en med mange spørsmål, og et ønske om å komme tilbake og lære mer. Istria er virkelig et historisk grenseland, og antakelig kan man lære mye både om konflikt og om sameksistens ved å studere dagens samfunn der. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |