  |
  |
|
||
|
|
|
Writer, Composer, Museum and Environment ICLM KONFERANSEN I IRKUTSK, SIBIR, 25. – 31. JULI 2014 Det var interessant å få belyst hvordan de som hadde blitt sendt i eksil hadde påvirket samfunnsutviklingen. Gjennom foredraget til Mr. Kotchoubey fra Tolstoy Foundation i New York fikk vi blant annet høre om hvordan en av desemberistene, prins Vokonsky og hans familie, brakte med seg ny kunnskap om og klarte å etablere et mer moderne og rasjonelt landbruk. Dette resulterte til økt innbyggertall, økte inntekter og utvikling av byen Irkutsk. Gjennom økt levestandard i området, fikk også flere kunstnerne mulighet til å utøve sin kunst. Et synlig resultat av påvirkningen eksilrussererne hadde i området er at det nå blant annet er laget et museum over dramatikeren Alexander Vamplow, 1937 – 1971. Refleksjonene jeg får etter studieturen, er hvilken betydningen utviklingen et sted og en kultur får av migrasjon. Det å lære av og få innspill fra folk med en annen bakgrunn og kultur, kan bidra til en spennede samfunnsutviking og nye kulturuttrykk. Det er en kunnskap som det er greit å være seg bevisst i utviklingen av vårt samfunn. Litt historikk om Desembristrevolusjonen og begynnelsen på å sende folk i eksil til Sibir. 14. desember 1825 var det en gruppe aristokrater som gjorde opprør, revolusjon, mot Tsar Nicolai I. De var påvirket av opplysningstiden og idéene som broen til tsar Nicoai I hadde før han ga fra seg makten. Tsar Nicolai I manglende vilje til å oppløse enevelde og trekke veksler på erfaringene i Europa, utløste opprøret. Opprøret/revolusjonen mislyktes. Straffen aristokratene fikk var å bli sendt i eksil til Sibir. Det var altså også starten på denne russiske straffemetoden. Gruppen blir kalt the Desembristene. De fleste av Desembristene ble værende i eksil resten av livet fordi de først etter 30 år fikk anledning til å reise tilbake til Moskva. Desembristene var velutdannede mennesker som påvirket urbefolkningen i Irkutsk, Sibir, med sine ideer om humanisme, litteratur, teater og kunst. Resultatet av dette kan vi oppleve i Irkutsk i dag med blant annet mange teaterscener og bibliotek. Mottagelsen Desembristene fikk av befolkningen i Sibir var ikke alltid like hjertelig. Blant annet tok bøndene seg svært godt betalt for sine landbruksprodukter. Dette førte til at mange av Desembristene skaffet seg små gårder utenfor byen slik at de fikk produsert sin egen mat. I dag er flere av deres hjem bevart, blant annet hjemmet til prins Volkonsky som det vedlegges et bilde fra. Dagens kultur. På et stort kulturhistorisk museum som lå i byen Ust`-Orda ved Baikalsjøen fikk vi bedre kjennskap til naturhistorien og levesettet til det mangfold av etnisiteter de rundt 300 000 tusen innbyggerne byen og området representerte. Det var to hovedreligioner i området, buddisme, (lamaisime) og sjamanismen. Vi opplevde hvorledes sjamanismen var i utstrakt bruk. Sjamanisme blir ofte brukt som fellesbetegnelse på religionene i Sibir blant annet. Det er en sjaman som har en sentral posisjon. Sjamanen er mellommann mellom menneskene og åndeverden. Sjamanen tok oss med på ritualene rundt ekteskapsinngåelse i en av de gamle, laftede stuene med ljore i taket. Omvisningen var informativ og morsom fordi guiden kun tok hovedlinjene og fokuserte på et overkommelig utvalg gjenstander. Møte med sjamanen ble uforglemmelig fordi han brukte oss som rollemodeller. I tillegg var sjamanen veldig sjarmerende. Vi opplevde at naturen også er en viktig del av sjamanismen. De besjelet blant annet mange av klippene og bergene med fargerike bånd, dans, trommer og luftballonger med ild. Når vi kjørte på de sandete og hullete veiene ved Baikalsjøen, ofret de lokale i ny og ne en liten mynt som de kastet ut av bilvinduet. På båtturen var den en mann som stadig ofret litt vodka til de hellige åsene som omkranset en av verdens største innsjøer. Museumsbesøket ble avsluttet med enlunsj hvor vi ble servert lokal mat fra Buryat-kjøkkenet. Det var en stor opplevelse. Det ble blant annet servert sau. Hele sauen ble tatt i bruk med mange varianter av innmat blant annet. Den mest betydningsfulle i gruppen vår fikk sauehodet servert på eget fat. Som en gest til de andre ble alle tilbudt å ta litt av sauehodet og drikke en slags lokal vodka også med smakstilsetning av sau. Det var uhøflig ikke å smake og skåle med hedersmannen i den `utsøkte` vodkaen. Det var masse god mat som ble servert i tillegg til sauekjøttet. To flotte kvinner var vertinnene: borgermesteren og museumsdirektøren. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2014 |